Skipsstabilitet · Kap. 27

MFA-2010 · Skipsstabilitet · Kapittel 27

Skipstyper A/B/B-60 samt FL- og PL-kurver

Hvor mye fribord et skip må ha, og hvor tett de vanntette skottene kan stå, er ikke valgfritt — det er regelstyrt. Dette kapittelet definerer skipstypene A, B og B-60 og viser hvordan fyllbar lengde (FL) og tillatt lengde (PL) regnes ut via en delingsfaktor. Får du grep om begrepene og formlene, forstår du hvorfor et passasjerskip har tettere skott enn en tanker.

  • ⏱ ~35 min lesing
  • 🎯 Nivå: Videregående (dekksoffiser)
  • 🌐 Språk: Norsk (bokmål)
  • 🃏 20 flashkort
  • ✅ 8 quizspørsmål

Når du er ferdig, vil du kunne …

  • Definere skottdekk, marginlinje, permeabilitet, fyllbar lengde (FL) og tillatt lengde (PL) presist.huske
  • Skille Type A-, Type B- og Type B-60-skip etter fribord og inndeling.forstå/analysere
  • Beregne kriteriet for tjenestetall (CS) fra volumene M, P og V.anvende
  • Beregne delingsfaktoren (FS) og bruke den til å gjøre om FL-ordinater til PL-ordinater.anvende
  • Forklare hvorfor tettere skott gjør skipet tryggere, men kan gjøre det kommersielt ulønnsomt.forstå/vurdere
  • Beskrive framgangsmåten for å plassere skott ved hjelp av FL/PL-kurver og likebente trekanter.forstå/anvende
Slik får du mest ut av denne guiden (2 min)

Guiden er bygd på det som faktisk får kunnskap til å feste seg:

  • Prøv før du titter. Hver Sjekk deg selv-boks stiller spørsmålet først. Svar i hodet (eller høyt) før du viser fasiten — selve anstrengelsen ved å hente fram svaret er poenget (aktiv gjenkalling / retrieval practice).
  • Regn med blyant. Dette er et regelkapittel med to viktige formler (CS og FS). Gjør de gjennomarbeidede eksemplene selv, og prøv «Nå prøver du»-oppgavene uten å se på løsningen.
  • Spre lesingen. Ikke skipp alt på én kveld. Bruk repetisjonsplanen til slutt — korte økter over flere dager slår én lang økt. Det er spredningen som teller, ikke det eksakte intervallet.
  • Forklar hvorfor. Si med dine egne ord hvorfor en definisjon eller et reglekrav finnes. Føles det vanskelig? Det er ofte et tegn på at du faktisk lærer.
00

Oversikt og forkunnskaper

Dette er et forskriftskapittel. Det handler om krav myndighetene (her britiske DfT — Department for Transport) stiller til hvor mye skott og fribord et skip må ha for å overleve at ett eller flere rom fylles med vann. To trådkurver er kjernen:

  • Fyllbar lengde (floodable length, FL) — hvor langt et rom kan være uten at skipet synker så dypt at marginlinja går under vann.
  • Tillatt lengde (permissible length, PL) — en lavere kurve, FL justert med en sikkerhetsfaktor som tar hensyn til last og passasjerer.

Knyttet til dette deler reglene skip i typer (A, B og B-60) etter hva de frakter og hvor mye fribord de får. Jo flere passasjerer og jo farligere last, jo strengere krav.

Marginlinje, skottdekk og vannlinjer ved fylling Et skrog sett fra siden. Skottdekket øverst, marginlinja 76 mm under det ved skutesiden. Tre vannlinjer: W0L0 uten fylling, W1L1 ved jevn synkning, W2L2 ved synkning med trim. Et fylt rom med lengde l mellom to vanntette skott B. skottdekk marginlinje 76 mm W₀L₀ W₁L₁ W₂L₂ B B l (fylt rom)
Når et rom mellom to skott (B) fylles, synker skipet og kan trimme. Marginlinja — 76 mm under skottdekket ved skutesiden — er den «røde streken»: blir den dykket under vann (W₂L₂), er rommet for langt. Etter Fig. 27.1 i boka.
🔑 Slik henger kapittelet sammen

Først definisjoner (skottdekk, marginlinje, permeabilitet, FL, PL). Så delingsfaktoren FS som binder FL til PL, og kriteriet for tjenestetall CS som binder FS til hvor mange passasjerer skipet har. Til slutt skipstypene A/B/B-60 og framgangsmåten for å plassere skott med kurver og likebente trekanter.

🧠 Sjekk forkunnskapene: I tidligere kapitler så du på fribord (freeboard) og deplasement. Hva tror du skjer med fribordet — og dermed sikkerhetsmarginen — når et skip lastes tyngre?

01

Grunnleggende definisjoner

✓ lært

Et regelkapittel står og faller med presise begreper. Lær disse ordrett — de kommer igjen i alle formlene.

🔑 Nøkkeldefinisjoner

Skottdekk (bulkhead deck): det øverste dekket som de vanntette tverrskottene går opp til.
Marginlinje (margin line): en linje trukket parallelt med og 76 mm under skottdekket ved skutesiden. Dette er sikkerhetsgrensa: vannlinja skal aldri nå opp til den.
Permeabilitet (permeability, «μ»): hvor mye vann som kan komme inn i et rom etter at det er fylt, oppgitt i prosent. Et tomt rom har μ = 100 %.

De to lengdene

🔑 Fyllbar og tillatt lengde

Fyllbar lengde (floodable length, FL): den største tillatte lengden av et rom, med sentrum i det aktuelle punktet, som kan fylles uten at marginlinja går under vann. Skipet skal være på rett kjøl, uten krengning.
FL-kurve: kurven der ordinaten i hvert punkt langs skipets lengde er den lengden av skipet som kan fylles uten at marginlinja dykkes.
PL-kurve (permissible length, tillatt lengde): en lavere kurve, fra FL justert for innholdet i rommene som vurderes.

FL-kurve over PL-kurve En vannrett akse for skipets lengde. En øvre bue er FL-kurven, en lavere bue er PL-kurven. Ordinaten er tillatt romlengde. PL ligger alltid under FL fordi den er FL ganget med en faktor mindre enn 1. AT FT skipets lengde → romlengde → FL-kurve PL-kurve × Fₛ
PL-kurven ligger alltid under FL-kurven fordi PL = FL × FS og FS er mindre enn (eller lik) 1. Jo lavere FS, jo kortere tillatte rom — og jo tettere må skottene stå.
⚠️ Vanlig feil — μ = 100 % betyr ikke «fullt av vann overalt»

Permeabilitet er andelen av rommets volum som faktisk kan fylles med vann. Et tomt rom (lasterom uten last) slipper inn mest vann, μ ≈ 100 %. Et maskinrom er fullt av maskineri som fortrenger vann, så μ er bare ~80–85 %. Et passasjerrom: ~95 %. Forveksler du dette, blir både FL og skottplasseringen feil.

🧠 Sjekk deg selv: Hva er marginlinja, og hvorfor er den lagt akkurat 76 mm under skottdekket?

02

Delingsfaktor (FS) og kriteriet for tjenestetall (CS)

✓ lært

Bindeleddet mellom FL og PL er delingsfaktoren (factor of subdivision, FS). Den oversetter den geometriske fyllbare lengden til en tillatt lengde som tar hensyn til hvor mange mennesker som er om bord.

🔑 Delingsfaktoren FS

FS går fra 0,50 til høyst 1,00.

  • FS = 1,00: svært få passasjerer om bord → romslige tillatte lengder.
  • FS = 0,50: svært mange passasjerer → mye kortere tillatte lengder, altså tettere skott.
FL-ordinater × FS = PL-ordinater

Tanken bak: jo flere mennesker som må reddes, jo mer inndeling krever reglene. Endrer man et skip fra last til passasjerer, senkes FS, de tillatte lengdene blir kortere, og skipet blir tryggere.

Kriteriet for tjenestetall, CS

Hva som bestemmer FS, er kriteriet for tjenestetall (criterion of service numeral, CS). Når skipets delingslengde (L) er større enn 131 m, kan CS etter reglene ligge mellom 23 og 123:

  • Nedre grense 23 gjelder Type A-skip (frakter væske i bulk, f.eks. tankere).
  • Øvre grense 123 gjelder Type B-skip.
CS = 72(M + 2P) / V

der:

  • M = totalt volum av maskinrom under marginlinja.
  • P = totalt volum av passasjer- og mannskapsrom under marginlinja (fanger opp hvor mange folk som er om bord).
  • V = totalt volum av skipet fra kjøl til marginlinje.
Volumene M, P og V i C-S-formelen Et skrog. V er hele volumet opp til marginlinja. Inni ligger maskinrommet M og passasjer- og mannskapsrommene P. C-S regnes som 72 ganger M pluss 2P, delt på V. marginlinje V (alt) M (maskin) P (passasjer + mannskap)
CS veier passasjer-/mannskapsvolumet dobbelt (2P) mot maskinvolumet (M), delt på totalvolumet V. Mange passasjerer → stor P → stor CS → og deretter (via formelen) en lavere FS.
📝 Gjennomarbeidet eksempel — kriteriet CS

Q. Regn ut kriteriet for tjenestetall (CS) når M = 3700 m³, P = 2800 m³ og V = 12000 m³.

CS = 72(M + 2P)/V = 72(3700 + 5600)/12000
= 72 × 9300 / 12000 = 669600 / 12000 = 55,8

Svar: CS = 55,8. (Husk: 2P = 2 × 2800 = 5600 først.)

🧠 Sjekk deg selv: Hva betyr det at CS-formelen ganger passasjervolumet med 2 (leddet 2P)? Hva slags skip får dermed høyest CS?

03

FS-formelen og skipstypene A / B / B-60

✓ lært

Regelkomitéen foreslo at PL-ordinatene skal være en andel av FL-ordinatene, og innførte delingsfaktoren FS beregnet slik:

FS = A − {(A − B)(CS − 23)} / 100
A = 58,2/(L − 60) + 0,18 (mest for lasteskip)
B = 30,3/(L − 42) + 0,18 (mest for passasjerskip)

her er L delingslengden i meter. A og B er to mellomstørrelser; FS glir mellom dem etter hvor stor CS er.

📝 Gjennomarbeidet eksempel — delingsfaktoren FS

Q. Et skip har delingslengde L = 140 m og et kriterium for tjenestetall CS = 54,5. Finn delingsfaktoren FS.

A = 58,2/(140 − 60) + 0,18 = 58,2/80 + 0,18 = 0,908
B = 30,3/(140 − 42) + 0,18 = 30,3/98 + 0,18 = 0,489
FS = 0,908 − {(0,908 − 0,489)(54,5 − 23)} / 100
= 0,908 − (0,419 × 31,5)/100 = 0,908 − 0,132 = 0,776

Svar: FS = 0,776. Hver FL-ordinat ganges altså med 0,776 for å gi PL-ordinaten.

⚠️ Vanlig feil — A og B er ikke skipstypene

I FS-formelen er A og B bare regnestørrelser (koeffisienter av L). Ikke bland dem sammen med Type A og Type B skip — det er to helt ulike ting som dessverre deler bokstav.

Skipstypene

🔑 Type A, Type B og Type B-60

Type A: skip som frakter væske i bulk (tankere). Få mennesker om bord, lav CS (ned mot 23), og de tildeles mindre fribord — skroget er i praksis ett stort, godt inndelt tankarrangement.
Type B: «alle andre» (typisk tørrlast- og passasjerskip). Høyere CS (opp mot 123) og større fribord enn Type A.
Type B-60 (og B-100): et Type B-skip som får redusert fribord mot at det har ekstra inndeling og kan tåle skade. «-60» og «-100» viser hvor stor andel av Type A-reduksjonen som innrømmes.

Fribord for Type A, Type B og Type B-60 Tre skrog ved siden av hverandre. Type A har lavest fribord (avstand fra vannlinje til dekk). Type B har størst fribord. Type B-60 ligger mellom, men har flere vanntette skott tegnet inn. fribord = avstand fra vannlinje opp til dekk lite Type A tanker, lavt fribord stort Type B tørrlast, høyt fribord middels Type B-60 ekstra skott, mindre fribord
Type A får lavest fribord (lite folk, godt inndelt tankskip). Type B får mest fribord. Type B-60 «kjøper» seg ned mot Type A-fribord ved å sette inn ekstra vanntette skott, slik at det tåler mer skade.
🔑 Last- vs. passasjerskip etter reglene

Cargo–Passenger-skip: frakter aldri mer enn 12 passasjerer.
Passenger–Cargo-skip: frakter mer enn 12 passasjerer.
Gjøres lasterom om til passasjerrom, øker CS, FS synker, de tillatte lengdene blir kortere — og skipet tryggere. Designes noen rom for last på noen reiser og passasjerer på andre, kan skipet få flere delingslastelinjer.

🧠 Sjekk deg selv: Hva er forskjellen på et vanlig Type B-skip og et Type B-60-skip, og hva «betaler» B-60-skipet for å få lavere fribord?

04

Delingskurver og framgangsmåten for skottplassering

✓ lært

«Jo nærmere de viktigste tverrskottene står, jo tryggere er skipet.» Men for mange skott gjør skipet kommersielt ulønnsomt — du mister lasteplass. Reglene finner balansen ved hjelp av FL- og PL-kurvene tegnet sammen med skottposisjonene.

Delingskurver med likebente trekanter Skipets lengde langs bunnen, fra akterterminal til forterminal. Øvre bue er FL-kurven, lavere bue er PL-kurven. Mellom de vanntette skottene B tegnes likebente trekanter med helning 2 til 1; trekantens grunnlinje er rommets tillatte lengde. AT FT FL-kurve PL-kurve BB BB delingslengde L
Diagrammatisk skisse (etter Fig. 27.2). Trekantene har helning 2:1, så høyden er lik grunnlinja — og grunnlinja er den tillatte lengden av det nyutformede rommet. Apexet (toppen) kan i prinsippet gå opp til PL-kurven; da har rommet største tillatte lengde innenfor reglene.
🔑 Slik leses trekantene

Trekantenes høyde = grunnlinje (helning 2:1). Grunnlinja er rommets tillatte lengde. Når toppen akkurat når PL-kurven, har rommet sin maksimale lengde innenfor reglene. Akter- og forskip-kurvene kobler seg ikke til maskinrom-kurven, fordi permeabiliteten μ er ulik der: passasjerrom ~95 %, kornrom 60–65 %, maskinrom 80–85 %.

🔑 To- og trekammers-fylling

Vanligvis krysses ikke PL-kurven. Men ved tokammers-fylling tillater reglene at PL-kurven krysses (når naboskottets skrå linje ikke strekker seg forbi FL-kurven). Det går også an å bygge for trekammers-fylling; de mindre rommene som da oppstår, kan brukes til bagasje eller lagerrom.

Hva FL-kurvene avhenger av

Grunntrekkene som former de fyllbare lengdene for et skip er:

blokk-koeffisient = moldet deplasement (uten bossings) / (L × B × d)
sjær-forhold = (sjær akter eller forut) / d
fribord-forhold = (fribord til marginlinja midtskips) / d
permeabilitet = (vanninntrenging / romvolum) × 100/1

En DfT-«standardskip» brukes som basisskip. Det tildeles to permeabiliteter (én 60 %, én 100 %), og ved interpolasjon får man et førsteanslag på FL-verdiene for den nye designen. Verdiene justeres så for tverrsnittsareal-forhold og permeabilitetsfaktorer (PF):

PF = 1,5(100 − μ)/μ
📝 Framgangsmåte — steg for steg (boka)
  1. Bestem delingslengden L for det nye skipet.
  2. Regn ut blokk-koeffisient, sjær-forhold, fribord-forhold og permeabiliteter.
  3. Finn verdiene for koeffisientene A og B.
  4. Bestem volumene P, V og M.
  5. Regn ut kriteriet for tjenestetall CS.
  6. Regn ut delingsfaktoren FS.
  7. Gang FL-ordinatene med FS → PL-ordinater (akter, maskinrom, forut).
  8. Tegn FL- og PL-kurvene, og legg skottposisjonene oppå med likebente trekanter (2:1).
  9. Velg eventuelt et tokammers-fylling-system.
  10. Bestem de endelige skottposisjonene for designen.
📝 Nå prøver du — FS for et passasjerskip (faded)

Q. Et passasjerskip har delingslengde L = 145 m og CS = 56,5. Finn delingsfaktoren FS.

Hint: regn A og B først, deretter sett inn i FS-formelen.

🧠 Sjekk deg selv: Hvorfor henger ikke FL-kurven for maskinrommet sammen med kurvene for akter- og forskip?

🃏

Flashkort — aktiv gjenkalling

Klikk på et kort for å snu det. Vurder ærlig: Igjen hvis du slet, Bra/Lett hvis det satt. Vurderingene lagres på denne enheten og omorganiserer bunken slik at de svake kortene kommer igjen tidligere (et Leitner-system). Prøv å svare høyt før du snur.

Spørsmål
Svar
✅

Selvtest

Svar først, sjekk etterpå. Spørsmålene er blandet på tvers av seksjonene med vilje — å kjenne igjen hvilket begrep eller hvilken formel en oppgave krever, er halve faget. Vurder hvor sikker du er; der sikkerhet og fasit spriker, finner du de virkelige hullene dine.

1. Hvor ligger marginlinja?
Hvor sikker er du:
2. Forklar forskjellen på FL-kurven og PL-kurven, og skriv formelen som binder dem sammen.
3. Et skip bygges om fra last til mange passasjerer. Hva skjer med delingsfaktoren FS og de tillatte lengdene?
Hvor sikker er du:
4. Regn ut CS når M = 4000 m³, P = 2500 m³ og V = 12000 m³.
5. Hva kjennetegner et Type B-60-skip sammenlignet med et vanlig Type B-skip?
Hvor sikker er du:
6. For et skip med L = 140 m og CS = 54,5 er A = 0,908 og B = 0,489. Regn ut FS.
7. Hva er permeabilitet (μ), og hvorfor er den lavere i et maskinrom enn i et tomt lasterom?
8. Skriv med egne ord avveiningen reglene løser når de bestemmer skottavstand. Hvorfor kan man ikke bare sette skottene så tett som mulig?
➕

Flere øvingsoppgaver (valgfritt)

Fra «Exercise 27» i boka. Prøv hver oppgave helt ferdig på papir før du åpner løsningen — det er der læringen sitter.

Ø1. Definer kort: (a) delingslengde (L), (b) marginlinje, (c) skottdekk, (d) delingsfaktor (FS), (e) kriterium for tjenestetall (CS).
Ø2. Regn ut kriteriet for tjenestetall CS når maskinrom M = 3625 m³, passasjer-/mannskapsrom P = 2735 m³ og totalvolum V = 12 167 m³. (Oppg. 4 i boka.)
Ø3. Et passasjerskip har CS = 56,5. Regn ut delingsfaktoren FS. (Oppg. 2 i boka — se merknaden om L under.)
Ø4. Skissér et sett delingskurver for et passasjerskip, med ett eksempel på tokammers-fylling. Hvilke deler skal merkes?
📅

Repetisjonsplan (spredt repetisjon)

Glemselskurven er bratt i starten og flater ut hver gang du repeterer. Å repetere med økende mellomrom — tett først, så glissent — fester stoffet for langt mindre total tid enn å lese om igjen. Det viktigste er at du sprer øktene; det eksakte intervallet er bare en tommelfingerregel. Datoene under regnes fra første gang du åpnet guiden.

RepetisjonNårDatoHva du gjør

Tips: start hver økt med å ta selvtesten fra hukommelsen — særlig CS- og FS-utregningene. Les bare om igjen det du bommer på. Har du eksamen snart, komprimer intervallene heller enn å droppe spredningen helt.

📌

Sammendrag og ordliste
🔑 Hovedpoeng — på én pust

Marginlinja (76 mm under skottdekket) er den røde streken: blir den dykket, er rommet for langt. Fyllbar lengde (FL) er lengste fylling som holder vannlinja under marginlinja; tillatt lengde (PL) = FL × FS ligger alltid lavere. Delingsfaktoren FS (0,50–1,00) bestemmes av kriteriet CS = 72(M + 2P)/V via FS = A − (A−B)(CS−23)/100. Flere passasjerer → høy CS → lav FS → tettere skott. Type A (tanker) får minst fribord, Type B mest, Type B-60 får mindre fribord mot ekstra inndeling. Skott plasseres med FL/PL-kurver og likebente 2:1-trekanter.

Ordliste

Skottdekk (bulkhead deck)
Det øverste dekket de vanntette tverrskottene går opp til.
Marginlinje (margin line)
Linje parallelt med og 76 mm under skottdekket ved skutesiden; sikkerhetsgrensa vannlinja ikke skal nå.
Permeabilitet (permeability, μ)
Andel av et roms volum som kan fylles med vann etter skade, i prosent. Tomt rom ≈ 100 %.
Fyllbar lengde (floodable length, FL)
Lengste romlengde, med sentrum i et punkt, som kan fylles uten at marginlinja dykkes (skip på rett kjøl).
FL-kurve
Kurven der ordinaten i hvert punkt er den fyllbare lengden der.
Tillatt lengde (permissible length, PL)
Lavere kurve: FL justert for innholdet. PL-ordinat = FL-ordinat × FS.
Delingsfaktor (factor of subdivision, FS)
Faktor 0,50–1,00 som gjør FL om til PL. Lav verdi = mange passasjerer = tettere skott.
Kriterium for tjenestetall (criterion of service numeral, CS)
CS = 72(M + 2P)/V; for L > 131 m i området 23 (Type A) til 123 (Type B). Bestemmer FS.
Delingslengde (subdivision length, L)
Lengden mellom perpendikulærene ved endene av delingslastelinja.
Delingslastelinje (subdivision load line)
Vannlinja som svarer til den normale konstruksjonsvannlinja, parallell med kjølen.
Type A-skip
Frakter væske i bulk (tankere); lav CS, minst fribord.
Type B-skip
Øvrige skip (tørrlast/passasjer); høyere CS, mest fribord.
Type B-60 / B-100
Type B med redusert fribord mot ekstra vanntett inndeling.
Tokammers-fylling (two compartment flooding)
Inndeling som tåler at to nabokrom fylles; her tillates PL-kurven krysset.

Kilder og videre lesing

  • Barrass, C. B. & Derrett, D. R. (2006). Ship Stability for Masters and Mates, 6. utg. (Consolidated 2006). Elsevier Butterworth-Heinemann. ISBN 978-0-7506-6784-5 — Kapittel 27: «Type A, Type B and Type (B-60) vessels plus FL and PL curves» (s. 243–247). Hovedkilden dette materialet bygger direkte på, inkludert Fig. 27.1, Fig. 27.2 og Exercise 27.
  • Samme bok, tidligere kapitler om fribord (freeboard), deplasement og delingslastelinjer — der begrepene fribord og lasteevne knyttes til skottplasseringen.
  • IMO: International Convention for the Safety of Life at Sea (SOLAS), Kapittel II-1 (Subdivision and stability) — det internasjonale regelverket som de britiske DfT-reglene i lærebokas kapittel implementerer. https://www.imo.org
  • IMO: International Convention on Load Lines, 1966 (LL 66) — definerer Type A- og Type B-skip og fribordstilordningen. https://www.imo.org

Du er ved veis ende 🎉

Lukk guiden og prøv å gjenkalle de seks læringsmålene fra hukommelsen. Skriv ned CS- og FS-formlene uten å se, og forklar med egne ord forskjellen på Type A, B og B-60. Kom tilbake etter repetisjonsplanen.