MFA-2010 · Skipsstabilitet · Del 2 · Kapittel 29

Fribordsmerker for trelastskip

Et skip som laster tømmer på et åpent dekk får lov til mindre fribord enn et vanlig lasteskip — dekkslasten gir selv en ekstra reservoppdrift. Men privilegiet kommer med klare betingelser. Her lærer du hvilke trelastmerker som finnes (LTF, LF, LT, LS, LW, LWNA), når et skip kan bruke dem, og hvordan dette skiller seg fra standardmerkene i kapittel 28.

⏱ ~35 min lesing
🎯 Nivå: Videregående (dekksoffiser)
🌐 Språk: Norsk (bokmål)
🃏 18 flashkort
✅ 8 quizspørsmål

Når du er ferdig, vil du kunne …

Definere trelastdekkslast og hvert av de seks trelastmerkene (LTF, LF, LT, LS, LW, LWNA).huske/forstå
Beskrive de seks tildelingsbetingelsene et trelastskip må oppfylle for å bruke trelastfribord.forstå
Skille trelastmerkene fra standardmerkene i kapittel 28 og forklare hvorfor det reduserte fribordet tillates.analysere
Beregne avstanden fra LS- til S-merket for et trelastskip ut fra fribordslengde og effektiv lengde.anvende
Anvende IMO-/MCA-stabilitetskravene for trelastskip på en gitt situasjon.anvende/vurdere
Vurdere hvilke stabilitetsproblemer en trelastdekkslast kan skape underveis.vurdere

Slik får du mest ut av denne guiden (2 min)

Guiden er bygd på det som faktisk får kunnskap til å feste seg:

Prøv før du titter. Hver Sjekk deg selv-boks stiller spørsmålet først. Svar i hodet (eller høyt) før du viser fasiten — selve anstrengelsen ved å hente fram svaret er poenget (aktiv gjenkalling / retrieval practice).
Regn med blyant. Faget sitter i fingrene. Gjør de gjennomarbeidede eksemplene selv, og prøv «Nå prøver du»-oppgavene uten å se på løsningen.
Spre lesingen. Ikke skipp alt på én kveld. Bruk repetisjonsplanen til slutt — korte økter over flere dager slår én lang økt. Det er spredningen som teller, ikke det eksakte intervallet.
Forklar hvorfor. Si med dine egne ord hvorfor et svar er riktig. Føles det vanskelig? Det er ofte et tegn på at du faktisk lærer.

Oversikt og forkunnskaper

I kapittel 28 lærte du det vanlige lastemerket (load line / Plimsoll-merket): den runde skiva med de sesongavhengige merkene TF, F, T, S, W og WNA som forteller hvor dypt et skip lovlig kan lastes i ulike farvann og årstider. Dette kapittelet bygger rett videre på det — det handler om et eget sett merker for skip som frakter tømmer på dekk.

En trelastdekkslast (timber deck cargo) er tømmer som fraktes på en uoverbygd del av et fribords- eller overbygningsdekk. Slike skip kan tildeles trelastfribord — et mindre fribord enn andre lasteskip — nettopp fordi den kompakt surrede dekkslasten selv gir ekstra reservoppdrift hvis skipet skulle ta inn vann. Privilegiet er likevel ikke gratis: en rekke tilleggsbetingelser må være oppfylt.

Standardfribordet stopper ved S-merket; med tømmer surret på dekk får skipet laste dypere, ned til trelast-sommermerket LS. Avstanden δf er reduksjonen i fribord — tillatt fordi dekkslasten gir reservoppdrift.

🔑 Slik henger kapittelet sammen

Fire byggeklosser: (1) hva en trelastdekkslast er og betingelsene for å bli tildelt trelastfribord; (2) det doble merkesettet på skroget — trelastmerkene (LTF, LF, LT, LS, LW, LWNA) til venstre, standardmerkene til høyre; (3) hvordan du beregner avstanden LS→S ut fra fribordslengde og effektiv lengde; og (4) stabilitetsproblemene og IMO-/MCA-kravene som følger med tømmer på dekk.

🧠 Sjekk forkunnskapene (kap. 28): Hva betyr bokstavene S, W og WNA på det vanlige lastemerket, og hva er «fribord»?

Trelastdekkslast og betingelsene for tildeling

✓ lært

En trelastdekkslast (timber deck cargo) er per definisjon en last av tømmer som fraktes på en uoverbygd (uncovered) del av et fribords- eller overbygningsdekk. Et skip som er innrettet for dette kan tildeles trelastfribord og dermed laste dypere enn andre lasteskip — men bare hvis visse tilleggsbetingelser er oppfylt.

🔑 Nøkkelpoeng — hvorfor mindre fribord tillates

Den kompakt stuede og surrede tømmerlasten på dekk gir skipet ekstra reservoppdrift dersom det skulle ta inn vann. Derfor godtas et mindre fribord enn for vanlige lasteskip. NB: dette gjelder ikke for tremasse (wood pulp) eller andre svært absorberende laster — de suger til seg vann i stedet for å gi oppdrift.

De seks tildelingsbetingelsene

Boka lister åtte punkter; her er de seks vanligste konstruksjons- og stuingskravene du bør kunne (Exercise 29 ber om «seks»):

Bakk (forecastle): minst 0,07 × skipets lengde i utstrekning, og ikke under standardhøyde.
Standardhøyde på bakk: for skip ≤ 75 m er den 1,80 m; for skip = 125 m er den 2,30 m; mellomliggende lengder (75–125 m) interpoleres.
Poop eller hevet akterdekk kreves i tillegg hvis skipets fribordslengde er under 100 m.
Dobbeltbunntanker i midtskipets halve lengde må ha tilfredsstillende vanntett langskips inndeling.
Skansekledning eller rekkverk: enten 1 m høye skansekledninger (bulwarks) med ekstra avstivning, eller 1 m høye, særlig sterke rekkverk (guardrails).
Stuing: dekkslasten skal stues kompakt, surres og sikres, og må ikke hindre navigasjon eller nødvendig arbeid om bord.

Bakk forut og (under 100 m fribordslengde) poop akter, kompakt surret tømmer innenfor 1 m høye skansekledninger eller sterke rekkverk, og vanntett langskips inndeling i midtskipets dobbeltbunn.

⚠️ Vanlig feil — gjelder ikke absorberende last

Det reduserte trelastfribordet er kun for tømmer, fordi det gir reservoppdrift. Det gjelder ikke for tremasse (wood pulp) eller andre svært absorberende laster. Husker du ikke dette, kan du komme til å tildele feil fribord til en pulp-last.

🧠 Sjekk deg selv: Hvorfor får et trelastskip lov til å laste dypere (mindre fribord) enn et vanlig lasteskip — og for hvilken type last gjelder dette ikke?

Trelastmerkene: LTF, LF, LT, LS, LW, LWNA

✓ lært

Et trelastskip har to sett fribordsmerker på skroget. Settet på venstre side (forut for skiva) er trelastmerkene — de brukes når skipet faktisk fører tømmer på det øvre dekket. Settet på høyre side er de vanlige merkene fra kapittel 28 (TF, F, T, S, W, WNA) og gjelder når skipet laster uten tømmer eksponert på dekk.

🔑 Nøkkelpoeng — «L» = lumber/trelast

Alle trelastmerkene har prefikset «L» (lumber). Trelastmerkene plasseres forut for lastemerke-skiva. Det reduserte fribordet er tillatt fordi tømmeret gir reservoppdrift.

De seks trelastmerkene

LS — trelast-sommermerke (lumber summer): grunnmerket. Bestemmes fra DfT/MCA sine tabellerte fribordsverdier, basert på skipets fribordslengde sammen med de korrigerte verdiene for et Type B-skip.
LT — trelast-tropemerke (lumber tropical): ligger 1/48 av trelast-sommerdypgangen over LS.
LF — trelast-ferskvannsmerke (lumber fresh): regnes som det vanlige F-merket, men med deplasementet ved trelast-sommerdypgang. Altså LF = W / (4 × TPC_SW), eller 1/48 av trelast-sommerdypgangen over LS.
LTF — trelast-tropisk ferskvann (lumber tropical fresh): ligger (LT + LF) over LS (begge tilleggene lagt sammen).
LW — trelast-vintermerke (lumber winter): ligger 1/36 av trelast-sommerdypgangen under LS.
LWNA — trelast-vinter Nord-Atlanteren (lumber winter North Atlantic): ligger vannrett i linje med det vanlige WNA-merket. Det er ingen redusert fribord på WNA-linjene.

To merkesett (jf. Fig. 29.1): trelastmerkene til venstre, standardmerkene til høyre. LS ligger høyere enn S (mindre fribord) — differansen er δf, basert på hvor stor del av lengden som brukes til tømmer. LWNA ligger i linje med WNA; der er det ingen reduksjon.

⚠️ Vanlig feil — bauhøyde måles fra S, ikke LS

Bauhøyden (bow height) for trelastskipet skal måles over S-merket — ikke over LS-merket. Den minste bauhøyden (etter DfT-reglene) regnes fra den ordinære sommervannlinjen (S), aldri fra trelast-sommermerket.

🔑 Nøkkelpoeng — maling og bokstaver

Last- og fribordslinjene males hvitt eller gult på mørk bakgrunn, eller svart på lys bakgrunn. Bokstavene på hver side av lastemerke-skiva som angir tildelingsmyndigheten, skal være 115 mm høye og 75 mm brede.

🧠 Sjekk deg selv: Hvor ligger LT, LW og LWNA i forhold til LS-merket?

Beregne avstanden fra LS- til S-merket

✓ lært

Den loddrette avstanden mellom trelast-sommermerket LS og det vanlige sommermerket S er selve reduksjonen i fribord. Hvor stor den er, avhenger av to ting: skipets fribordslengde (L_F) og hvor stor del av lengden som faktisk brukes til å føre tømmer over dekk.

🪄 Tolkning

Denne høyden «LS → S» er omtrent den gjennomsnittlige hevingen skipet ville fått om det mistet hele dekkslasten på sjøen. Den reservoppdriften du «låner» fra tømmeret, tilsvarer altså cirka hvor mye skipet ville stige hvis lasten forsvant.

Tilfelle A — 100 % av lengden brukes til tømmer

Brukes hele skipets lengde til å føre tømmer over fribordsdekket, gjelder endepunktene direkte:

Er fribordslengden L_F = 24 m eller mindre, er reduksjonen 350 mm.
Er fribordslengden L_F = 122 m eller mer, er reduksjonen 1070 mm.
For 24 m ≤ L_F ≤ 122 m regnes reduksjonen rettlinjet:

LS → S = (7,347 × L_F) + 173,7 [mm]

Sjekk endepunktene selv: 7,347 × 24 + 173,7 = 350 mm og 7,347 × 122 + 173,7 = 1070 mm — formelen treffer begge eksakt.

Jf. Fig. 29.2: ved 100 % tømmer stiger reduksjonen rettlinjet fra 350 mm (L_F=24 m) til 1070 mm (L_F=122 m). Utenfor intervallet holder den seg flat på endepunktverdien.

Tilfelle B — mindre enn 100 % av lengden brukes

Brukes mindre enn hele lengden til tømmer over fribordsdekket, må du bruke effektiv lengde (E) og forholdet E/L_F (jf. Tabell 29.1). En 100 %-reduksjon på 20 % svarer til E/L_F=0, og 100 % svarer til E/L_F=1,0. Reduksjonsprosenten (av 100 %-verdien) finnes med to formler som møtes ved E/L_F = 0,40:

For E/L_F fra 0 til 0,4: reduksjon (%) = (110 × E/L_F) + 20
For E/L_F fra 0,4 til 1,0: reduksjon (%) = (60 × E/L_F) + 40

Begge gir 64 % ved E/L_F=0,40 — linja knekker, men er sammenhengende. Mellomliggende verdier i tabellen finnes ved lineær interpolasjon.

📝 Gjennomarbeidet eksempel — LS→S-avstand (Worked example 1)

Q. Et trelastskip har fribordslengde L_F = 85 m og en effektiv lengde overbygning for tømmer på E/L_F = 0,70. Finn overbygningstillegget — altså avstanden mellom LS og S.

Løsning. Kombiner 100 %-verdien (Tilfelle A) med reduksjonsprosenten (Tilfelle B, her E/L_F ≥ 0,4):

Reduksjon = [(7,347 × L_F) + 173,7] × [(60 × E/L_F) + 40] %

Sett inn:

100 %-verdi: (7,347 × 85) + 173,7 = 624,495 + 173,7 = 798,195 mm
Prosent: (60 × 0,70) + 40 = 42 + 40 = 82 %
Produkt: 798,195 × 0,82 = 654,52 mm

≈ 654 mm ≈ 0,654 m

Svar: avstanden mellom LS og S er ≈ 654 mm (0,654 m).

🧠 Sjekk deg selv: Et trelastskip har L_F = 122 m og bruker 100 % av lengden til tømmer. Hva blir avstanden LS → S?

📝 Nå prøver du — LS→S (faded, Exercise 29 Q3)

Q. Et trelastskip har fribordslengde L_F = 75 m og en effektiv lengde overbygning på E/L_F = 0,60. Finn avstanden mellom LS og S.

Hint: E/L_F = 0,60 ligger over 0,40, så bruk prosentformelen (60 × E/L_F) + 40. Regn først 100 %-verdien med (7,347 × L_F) + 173,7, gang så med prosenten.

Stabilitetsproblemer og IMO/MCA-krav

✓ lært

Tømmer på det øvre dekket kan skape stabilitetsproblemer for de om bord. Felles for problemene er at de hever skipets samlede tyngdepunkt G eller gir krenging — og det betyr tap av stabilitet.

Problemene

Vannmetting: tømmeret kan bli vått og mettet. Det hever G og reduserer stabiliteten. I beregningene må du da regne med at
- vekten av dekkstømmeret økes med 15 % av tørrvekten, og
- volumet tilgjengelig for reservoppdrift kun er 75 % av totalt dekkstømmer.
Seileffekt: høyden på den stuede lasten kan gi en seileffekt (vind), som fører til en krengevinkel/slagside.
Ising: i svært kaldt vær legger is seg på tømmeret og hever G — igjen tap av stabilitet.
IMO om surring: for å unngå for stor belastning på surrepunktene anbefaler IMO at oppreist GM ikke bør være større enn ca. 3 % av bredden (mouldet).

Vannmetting og ising hever G; vind på den høye lasten gir seileffekt og slagside. Alt trekker i retning av mindre stabilitet — derfor de strenge kravene.

MCA/UK-krav (oppreist GM)

For trelastskip er MCA/UK-reglene for oppreist GM:

oppreist GM ≥ 0,05 m (mot vanlig 0,15 m)

Resten av kravene er som for ethvert annet skip.

IMO-krav til statisk stabilitetskurve

For den statiske stabilitetskurven (GZ-kurven) for trelastskip gjelder, etter IMO-reglene:

Oppreist GM ≥ 0,10 m (mot vanlig 0,15 m).
Maksimal GZ ≥ 0,25 m (mot vanlig 0,20 m).
Areal under kurven, 0° til 40° ≥ 0,08 m·rad (mot vanlig 0,09 m·rad).

⚠️ Vanlig feil — bauhøyde måles fra ordinær sommervannlinje

Den minste bauhøyden (etter DfT-reglene) for trelastskip måles fra den ordinære sommervannlinjen (S). Den skal IKKE måles fra trelast-sommermerket (LS / «lumber summer»). Dette er det samme poenget som i seksjon 2 — det er verdt å huske godt.

🧠 Sjekk deg selv: Nevn tre IMO-stabilitetskrav for trelastskip, og hvilken vekt-/volumkorreksjon du må gjøre for vått dekkstømmer.

📝 Nå prøver du — GM-grense fra IMO-surreråd (faded)

Q. Et trelastskip har en mouldet bredde på 18 m. Etter IMO sitt råd om surrepunktene, hva er den anbefalte øvre grensa for oppreist GM?

Hint: IMO anbefaler at oppreist GM ikke bør være større enn ca. 3 % av mouldet bredde.

🃏

Flashkort — aktiv gjenkalling

Klikk på et kort for å snu det. Vurder ærlig: Igjen hvis du slet, Bra/Lett hvis det satt. Vurderingene lagres på denne enheten og omorganiserer bunken slik at de svake kortene kommer igjen tidligere (et Leitner-system). Prøv å svare høyt før du snur.

Spørsmål

Svar

✅

Selvtest

Svar først, sjekk etterpå. Spørsmålene er blandet på tvers av seksjonene med vilje — å kjenne igjen hvilket verktøy en oppgave krever, er halve faget. Vurder hvor sikker du er; der sikkerhet og fasit spriker, finner du de virkelige hullene dine.

1. Hvorfor får et trelastskip tildelt mindre fribord enn et vanlig lasteskip?

Fordi tømmer er lett, så skipet stikker dypere uansett Fordi den surrede dekkslasten gir ekstra reservoppdrift hvis skipet tar inn vann Fordi tømmer regnes som en lite verdifull last Fordi trelastskip alltid seiler i ferskvann

Hvor sikker er du: lav middels høy

2. List tre av betingelsene et trelastskip må oppfylle for å bli tildelt trelastfribord.

3. Fra hvilken vannlinje måles den minste bauhøyden for et trelastskip?

Fra trelast-sommermerket LS Fra trelast-vintermerket LW Fra den ordinære sommervannlinjen S Fra LWNA-merket

Hvor sikker er du: lav middels høy

4. Et trelastskip har L_F = 24 m og bruker 100 % av lengden til tømmer. Hva er avstanden LS → S, og hvilken formel gjelder mellom 24 m og 122 m?

5. Hvor ligger LWNA-merket?

1/36 av trelast-sommerdypgangen under LS 1/48 av trelast-sommerdypgangen over LS Like langt under LW som LT er over LS Vannrett i linje med det vanlige WNA-merket

Hvor sikker er du: lav middels høy

6. Et trelastskip har L_F = 85 m og E/L_F = 0,70. Finn avstanden LS → S.

7. Når du regner stabilitet for et trelastskip og tar høyde for at dekkstømmeret blir vått: hvilke to korreksjoner gjør du for vekt og for tilgjengelig oppdriftsvolum?

8. Forklar med egne ord hvordan trelastmerkene skiller seg fra standardmerkene i kapittel 28, og hvorfor IMO-/MCA-kravene til GM er lavere for trelastskip enn de vanlige 0,15 m.

➕

Flere øvingsoppgaver (valgfritt)

Fra «Exercise 29» i boka. Prøv hver oppgave helt ferdig på papir før du åpner løsningen — det er der læringen sitter.

Ø1. (Exercise 29.1) Visse skip tildeles trelastfribord med visse betingelser. List seks av disse tildelingsbetingelsene.

Ø2. (Exercise 29.3) Et trelastskip har fribordslengde L_F = 75 m og effektiv overbygningslengde E/L_F = 0,60. Beregn overbygningstillegget — avstanden mellom LS og S.

Ø3. (Exercise 29.4) (a) List fire problemer som kan oppstå når man fører tømmer på et værutsatt dekk. (b) Fra hvor måles bauhøyden? (c) List tre IMO-stabilitetskrav for trelastskip.

📅

Repetisjonsplan (spredt repetisjon)

Glemselskurven er bratt i starten og flater ut hver gang du repeterer. Å repetere med økende mellomrom — tett først, så glissent — fester stoffet for langt mindre total tid enn å lese om igjen. Det viktigste er at du sprer øktene; det eksakte intervallet er bare en tommelfingerregel. Datoene under regnes fra første gang du åpnet guiden.

Repetisjon	Når	Dato	Hva du gjør

Tips: start hver økt med å ta selvtesten fra hukommelsen. Les bare om igjen det du bommer på. Har du eksamen snart, komprimer intervallene heller enn å droppe spredningen helt.

📌

Sammendrag og ordliste

🔑 Hovedpoeng — på én pust

En trelastdekkslast er tømmer på et uoverbygd dekk; slike skip kan få et mindre fribord fordi den surrede lasten gir reservoppdrift (gjelder ikke tremasse/absorberende last) — mot en rekke betingelser (bakk, evt. poop under 100 m, sterke skansekledninger, kompakt surring). Skroget har to merkesett: trelastmerkene (LTF, LF, LT, LS, LW, LWNA, alle «L») til venstre, standardmerkene til høyre. LT/LF = 1/48 over LS, LW = 1/36 under LS, LWNA i linje med WNA. Avstanden LS → S = [(7,347·L_F)+173,7] mm ved 100 %, justert med E/L_F-prosenten. Bauhøyde måles fra S, ikke LS. Tømmer på dekk hever G (vått: +15 % vekt, 75 % volum) — derfor lavere GM-krav (MCA 0,05 m / IMO 0,10 m) men maks GZ ≥ 0,25 m.

Ordliste

Trelastdekkslast (timber deck cargo): Last av tømmer som fraktes på en uoverbygd del av fribords- eller overbygningsdekket.
Trelastfribord (timber freeboard): Redusert fribord tildelt et trelastskip, tillatt fordi dekkslasten gir reservoppdrift. Gjelder ikke tremasse/absorberende last.
LS — trelast-sommermerke (lumber summer): Grunnmerket; bestemmes fra DfT/MCA-tabellerte fribordsverdier ut fra fribordslengde og korrigerte Type B-verdier.
LT — trelast-tropemerke (lumber tropical): Ligger 1/48 av trelast-sommerdypgangen over LS.
LF — trelast-ferskvannsmerke (lumber fresh): Som F-merket, men ved trelast-sommerdypgang: LF = W/(4 × TPC_SW), eller 1/48 over LS.
LTF — trelast-tropisk ferskvann (lumber tropical fresh): Ligger (LT + LF) over LS.
LW — trelast-vintermerke (lumber winter): Ligger 1/36 av trelast-sommerdypgangen under LS.
LWNA — trelast-vinter Nord-Atlanteren (lumber winter North Atlantic): Ligger vannrett i linje med det vanlige WNA-merket; ingen redusert fribord på WNA-linjene.
δf (LS → S): Reduksjonen i fribord (avstanden LS til S); avhenger av fribordslengde L_F og hvor stor del av lengden som brukes til tømmer.
Fribordslengde (freeboard length, L_F): Lengden som brukes ved fribordstildeling, sammen med korrigerte Type B-verdier.
Effektiv lengde (effective length, E): Hvor stor del av lengden som faktisk fører tømmer over dekk; brukes via forholdet E/L_F.
Bauhøyde (bow height): Minste høyde i baugen; måles fra den ordinære sommervannlinjen (S), ikke fra LS.
Seileffekt (sailing effect): Vindfanget av en høy dekkslast som gir slagside.

Kilder og videre lesing

Barrass, C. B. & Derrett, D. R. (2006). Ship Stability for Masters and Mates, 6. utg. (Consolidated 2006). Elsevier Butterworth-Heinemann. ISBN 978-0-7506-6784-5 — Kapittel 29: «Timber ship freeboard marks» (s. 261–265), inkl. Fig. 29.1–29.3, Tabell 29.1, Worked example 1 og Exercise 29. Hovedkilden dette materialet bygger direkte på.
Samme bok, Kapittel 28 («Load lines and freeboard marks») — de vanlige merkene TF, F, T, S, W, WNA som trelastmerkene bygger videre på.
IMO: International Convention on Load Lines, 1966 (med protokoll og endringer) og IMO Code of Safe Practice for Ships Carrying Timber Deck Cargoes (TDC Code) — de internasjonale reglene for tildeling av trelastfribord og stabilitet ved trelastdekkslast.
UK Maritime and Coastguard Agency (MCA) / Department for Transport (DfT) — tabellerte fribordsverdier og UK-stabilitetskravene (oppreist GM ≥ 0,05 m) referert i kapittelet.

Du er ved veis ende 🎉

Lukk guiden og prøv å gjenkalle de seks læringsmålene fra hukommelsen. Tegn gjerne det doble merkesettet (trelast til venstre, standard til høyre) og regn ett LS→S-eksempel uten å se. Kom tilbake etter repetisjonsplanen.