MFA-2010 · Skipsstabilitet · Del 2 · Kapittel 30

IMOs kornregler for sikker frakt av korn i bulk

Korn er en lumsk last: det setter seg og sklir. Når et delvis fylt rom ruller, renner kornet over til den lave siden og blir liggende — og skipet får varig slagside. IMOs kornregler er det internasjonale regelverket som skal hindre at en slik forskyvning velter skipet. Her lærer du å regne på krengemomentet fra korn og avgjøre om skipet består de tre stabilitetskravene.

⏱ ~40 min lesing
🎯 Nivå: Viderekommen (dekksoffiser)
🌐 Språk: Norsk (bokmål)
🃏 18 flashkort
✅ 8 quizspørsmål

Når du er ferdig, vil du kunne …

Forklare hvorfor korn i et delvis fylt rom forskyver seg og gir skipet en varig slagside.forstå
Gjengi de tre IMO-kravene til intakt stabilitet for kornlastere (krengevinkel, restareal, GM).huske
Beregne det faktiske volumetriske krengemomentet (ahm) med de riktige multiplene 1,00 / 1,06 / 1,12.anvende
Beregne kornkrengearmene λ₀ og λ₄₀, og den tilnærmede slagsidevinkelen.anvende
Anvende Datasheet Q.1 (interpolere mpm) for å avgjøre om et skip oppfyller kornreglene.anvende/analysere
Vurdere et todekurvediagram (GZ mot krengearm) og finne slagsidevinkelen og restarealet.analysere/vurdere

Slik får du mest ut av denne guiden (2 min)

Guiden er bygd på det som faktisk får kunnskap til å feste seg:

Prøv før du titter. Hver Sjekk deg selv-boks stiller spørsmålet først. Svar i hodet (eller høyt) før du viser fasiten — selve anstrengelsen ved å hente fram svaret er poenget (aktiv gjenkalling / retrieval practice).
Regn med blyant. Faget sitter i fingrene. Gjør de gjennomarbeidede eksemplene selv, og prøv «Nå prøver du»-oppgavene uten å se på løsningen.
Spre lesingen. Ikke skipp alt på én kveld. Bruk repetisjonsplanen til slutt — korte økter over flere dager slår én lang økt. Det er spredningen som teller, ikke det eksakte intervallet.
Forklar hvorfor. Si med dine egne ord hvorfor et svar er riktig. Føles det vanskelig? Det er ofte et tegn på at du faktisk lærer.

Oversikt og forkunnskaper

Korn (grain) regnes i regelverket som en bulklast som oppfører seg nesten som en væske: den kan renne. To egenskaper gjør kornlast farlig:

Setning (settling): når skipet ruller og vibrerer, pakker kornet seg tettere og synker noen prosent. Det dannes et tomrom (void) under dekk selv om rommet var stappfullt ved lasting.
Forskyvning (shift): i et delvis fylt rom har kornoverflaten plass til å skli sideveis når skipet krenger. Kornet renner over til den lave siden og blir liggende — overflaten finner en ny skråstilling.

Når tyngdepunktet til lasten flytter seg tverrskips, flytter hele skipets tyngdepunkt G seg ut til siden. Det gir et krengemoment (heeling moment) som skyver skipet over og holder det der — en varig slagside (list). Til forskjell fra en bølge som ruller skipet fram og tilbake, går ikke kornet tilbake av seg selv.

🔑 Broen til tidligere kapitler

Dette bygger rett på krefter og momenter (kap. 1), tyngdepunktet G og hvordan last flytter G, og på GZ-kurven og metasenterhøyden GM fra stabilitetskapitlene. Kornforskyvningen er bare nok et krengemoment — men et som du må regne på etter en egen IMO-oppskrift.

I et delvis fylt rom sklir korn over til lavsiden når skipet krenger. En kile av korn flytter seg fra høy- til lavside, lastens tyngdepunkt g vandrer tverrskips, og skipet får en varig slagside. Det er denne forskyvningen kornreglene skal beskytte mot.

🧠 Sjekk forkunnskapene: Hva skjer med skipets tyngdepunkt G når en last flyttes tverrskips, og hvilken effekt får det på skipet?

Kornforskyvning og antatte glidevinkler

✓ lært

Studier av kornlast etter at forskyvning har skjedd, har fått myndighetene til å fastsette antatte glidevinkler — hvor skrått kornoverflaten antas å legge seg etter en forskyvning. Disse vinklene måles mot horisontalplanet og er hjørnesteinen i hele beregningen.

🔑 De to antatte glidevinklene (α)

α = 25° til horisontalplanet antas for full bredde, delvis fylte rom — altså i endene av rommet forut og akter for luken, og for lukekarmen (hatchway trunk) selv.
α = 15° til horisontalplanet antas for fulle rom der kornstuingen ligger på siden av luken (langs lukekarmen).

Den lille glidevinkelen (15°) gjelder altså der kornet allerede er stuet helt opp under dekk ved siden av luka — der er det lite rom å skli i. Den store vinkelen (25°) gjelder der det er mer fritt volum: i et delvis fylt rom over hele bredden, eller inne i selve lukekarmen.

I selve lukekarmen antas en bratt glidevinkel på 25°; ute langs skutesiden, der kornet ligger fullt opp ved siden av luka, antas en slakkere 15°. Tomrom (void) dannes der kornet har sklidd vekk.

⚠️ Vanlig feil — glidevinkel er ikke krengevinkel

De 15° og 25° er kornoverflatens antatte helning etter en forskyvning — en geometrisk forutsetning for å regne ut hvor mye korn som flytter seg. Det er ikke det samme som skipets krengevinkel (som har sitt eget krav på maks 12°). Bland aldri de to vinklene.

🧠 Sjekk deg selv: Hvilken antatt glidevinkel bruker du for et delvis fylt rom over full bredde, og hvilken for et fullt rom ved siden av lukekarmen?

De tre IMO-stabilitetskravene

✓ lært

Intaktstabiliteten til ethvert skip som fører bulkkorn må vise seg å oppfylle tre krav — gjennom hele reisen — knyttet til momentene fra kornforskyvning. Lær disse tre utenat; de er selve kjernen i kapittelet.

🔑 De tre kravene (IMO-kornreglene)

1. Slagside (heel): Krengevinkelen som følge av kornforskyvning skal ikke overstige 12° — eller den vinkelen der dekkskanten kommer under vann (deck-edge immersion), det minste av de to. For de fleste kornlastere er dekkskanten ikke neddykket ved eller under 12°, så 12° er normalt det minste.

2. Restareal (residual area): I statisk-stabilitetsdiagrammet skal netto- eller restarealet mellom krengearmkurven og rettearmkurven (opp til vinkelen for maks forskjell mellom ordinatene, eller 40°, eller flomvinkelen θ₁, det minste) i alle lastetilstander være minst 0,075 meter-radianer.

3. Begynnende GM: Begynnende metasenterhøyde, etter korreksjon for frioverflate (free surface) av væsker i tanker, skal ikke være mindre enn 0,30 m.

Før lasting av bulkkorn skal kapteinen, om regjeringen i lastehavnens land krever det, kunne dokumentere at skipet kan oppfylle disse kravene gjennom alle stadier av reisen. Etter lasting skal kapteinen sørge for at skipet ligger rett (upright) før avgang.

🪄 Analogi — de tre kravene som tre sikringer

Tenk på de tre kravene som tre uavhengige sikringer i en sikringsboks. Krav 1 begrenser hvor mye skipet får legge seg over (≤ 12°). Krav 2 sikrer at det fortsatt finnes nok reserve til å reise seg etter en ekstra dytt (areal ≥ 0,075 m·rad). Krav 3 sikrer at skipet i utgangspunktet er stivt nok (GM ≥ 0,30 m). Ryker bare én sikring, er lasten ikke godkjent.

⚠️ Vanlig feil — GM måles etter frioverflatekorreksjon

Kravet er fluid GM ≥ 0,30 m — altså GM etter at du har trukket fra tap på grunn av frie væskeoverflater i tankene. Bruker du «solid» GM (uten korreksjon), kan du tro at skipet består når det egentlig ikke gjør det.

🧠 Sjekk deg selv: Ramse opp de tre tallgrensene i kornreglene — for krengevinkel, restareal og GM.

Volumetrisk krengemoment og multiplene

✓ lært

For hvert lasterom oppgir skipsbyggeren et tabulert transverst volumetrisk krengemoment — kornforskyvningens dreieeffekt målt i m⁴ (volum × arm). Disse tabellverdiene gjelder en idealisert tilstand; for å få det faktiske volumetriske krengemomentet (actual heeling moment, ahm) ganger du hver tabellverdi med et multiplum som passer hvordan rommet faktisk er lastet.

🔑 De tre multiplene (justeringer)

× 1,00 — rom som er helt fulle av korn (full med korn).
× 1,06 — rom og mellomdekk (tween decks) fylt opp til lukekarmen (filled to the hatchway).
× 1,12 — rom og mellomdekk som er delvis fylt over full bredde (partially filled, full width).

Tankegangen: jo mer fritt overflateareal kornet har å skli på, jo større blir den faktiske forskyvningen sammenlignet med tabellverdien — derfor det største multiplet (1,12) for delvis fylte rom og det minste (1,00) for stappfulle rom.

ahm = tabellverdi (m⁴) × multiplum (1,00 / 1,06 / 1,12)

📝 Gjennomarbeidet eksempel — total ahm (Worked example 1)

Q. Et skip har lastet korn til deplasement 13 000 t. Alle kornrom er fulle unntatt nr. 2 mellomdekk, som er delvis fylt. De fulle mellomdekkene (nr. 1 og 3 TD) er fylt opp til lukekarmen. Finn total ahm fra de tabulerte verdiene.

Rom	Tabell (m⁴)	× mult.	ahm (m⁴)
Nr. 1 rom	1008	1,00	1008
Nr. 2 rom	1211	1,00	1211
Nr. 3 rom	1298	1,00	1298
Nr. 4 rom	1332	1,00	1332
Nr. 1 TD	794	1,06	842
Nr. 2 TD	784	1,12	878
Nr. 3 TD	532	1,06	564
Total ahm			7133

Svar: total ahm = 7133 m⁴. De fire fulle rommene tar 1,00 (tyngdepunktet i senter av rommet); nr. 1 og 3 TD tar 1,06 (fulle, KG ved faktisk last); nr. 2 TD tar 1,12 (delvis fylt).

🧠 Sjekk deg selv: Et fullt lasterom har tabellverdi 1200 m⁴, og et delvis fylt mellomdekk har 700 m⁴. Hva blir ahm for hvert av dem?

📝 Nå prøver du — total ahm (faded)

Q. Et skip har disse tabellverdiene: nr. 1 rom 851, nr. 2 rom 1022, nr. 3 rom 1095, nr. 4 rom 1124 (alle fulle); nr. 1 TD 669 og nr. 3 TD 448 (fulle, opp til lukekarmen); nr. 2 TD 661 (delvis fylt). Finn total ahm. (Worked example 2)

Hint: 1,00 på de fire rommene, 1,06 på de to fulle TD-ene, 1,12 på det delvis fylte TD.

Kornkrengearmene λ₀, λ₄₀ og slagsidevinkelen

✓ lært

For å tegne kornkrengelinjen (grain heeling line) i stabilitetsdiagrammet trenger du to verdier: krengearmen ved 0° (λ₀) og ved 40° (λ₄₀). IMO-kornkoden definerer dem slik:

λ₀ = antatt volumetrisk krengemoment / (stuingsfaktor × deplasement)

λ₄₀ = 0,80 × λ₀

Her er stuingsfaktoren (stowage factor, SF) volum per vektenhet korn — typisk 1,25, 1,50 eller 1,75 m³/tonn — og deplasementet (displacement, W) er skipets totalvekt (skip + drivstoff + ferskvann + stores + last). Linjen A–B mellom λ₀ og λ₄₀ er en rett linje, og λ₄₀ er alltid nøyaktig 80 % av λ₀.

🔑 Tilnærmet slagsidevinkel (uten å tegne)

Du kan også anslå slagsidevinkelen direkte:

tilnærmet krengevinkel = ahm / (mpm × SF) × 12°

der ahm = faktiske volumetriske krengemomenter (m⁴), SF = stuingsfaktor (si 1,50–1,70), og mpm = maksimalt tillatt kornkrengemoment (tm) lest fra skipets tabell (Fluid KG mot deplasement).

📝 Gjennomarbeidet eksempel — λ₀ og λ₄₀ (Worked example 3)

Q. SF = 1,60 m³/tonn, deplasement W = 13 674 t, total ahm = 5468 m⁴. Finn λ₀ og λ₄₀.

λ₀ = ahm / (W × SF) = 5468 / (13 674 × 1,60) = 5468 / 21 878,4 = 0,25 m

λ₄₀ = 0,80 × λ₀ = 0,80 × 0,25 = 0,20 m

Svar: λ₀ = 0,25 m (plottes ved 0°), λ₄₀ = 0,20 m (plottes ved 40°). Trekk en rett linje mellom dem — det er kornkrengelinjen.

📝 Gjennomarbeidet eksempel — tilnærmet slagside (Worked example 1, del b)

Q. Total ahm = 7133 m⁴, mpm = 3979 tm, SF = 1,65. Finn tilnærmet slagsidevinkel, og avgjør om den er godkjent.

heel ≈ 7133 / (1,65 × 3979) × 12° = 7133 / 6565,35 × 12° = 13,04°

Svar: ≈ 13,04°. Dette er ikke godkjent — det overstiger IMOs grense på 12°.

📝 Predikér, så sjekk

I Worked example 2 var total ahm bare 6016 m⁴ med samme mpm (3979) og SF (1,65). Før du regner: blir slagsiden større eller mindre enn 12°?

Svar. Mindre ahm gir mindre slagside: 6016 / (1,65 × 3979) × 12° = 6016 / 6565,35 × 12° ≈ 11°. Dette er godkjent — under 12°. Forskjellen fra eksempel 1 (13,04°) er bare at mindre korn forskyver seg.

🧠 Sjekk deg selv: Hvordan henger λ₄₀ sammen med λ₀, og hva slags linje trekker du mellom dem?

📝 Nå prøver du — λ₀ og λ₄₀ (faded)

Q. SF = 1,69 m³/tonn, deplasement W = 13 540 t, og du har regnet total ahm = 5236 m⁴. Finn λ₀ og λ₄₀. (tall fra Exercise 30, oppg. 3 — ahm oppgitt her)

Hint: λ₀ = ahm / (W × SF), så gang med 0,80 for λ₄₀.

Todekurvediagrammet og restarealet

✓ lært

Det grafiske hjertet i kornreglene er ett diagram med to kurver: skipets rettearmkurve (statisk-stabilitetskurven, GZ mot krengevinkel) og den rette kornkrengelinjen (λ₀ til λ₄₀). Slik leser du det:

Plott GZ-kurven (rettearmen) mot krengevinkel.
Plott λ₀ ved 0° og λ₄₀ ved 40°, og trekk den rette kornkrengelinjen mellom dem. (Plott også GM_T ved 57,3° for å sette opp veiledningstrekanten fra origo.)
Slagsidevinkelen leses av der de to kurvene krysser hverandre.
Restarealet (residual / reservestabilitet) er det skraverte arealet mellom kurvene, fra krysningspunktet og videre til vinkelen for maks forskjell, eller 40°, eller flomvinkelen — det minste.

De to kurvene: rettearmen (GZ) og den rette kornkrengelinjen (λ₀→λ₄₀). De krysser ved slagsidevinkelen (her ≈ 11°). Det skraverte arealet mellom kurvene er restarealet, som må være minst 0,075 m·rad.

📝 Gjennomarbeidet eksempel — restarealet med Simpson (Worked example 3, del b)

Q. Slagsiden er lest til 11° og GZ-kurven til 40°. Restarealet beregnes med Simpsons regel over intervallet 11°→40°. Ordinatene (forskjellen mellom kurvene) er 0 ved 11°, 0,31 ved 25,5°, og 0,39 ved 40°. Felles intervall CI = (40°−11°)/2 = 14,5°. Finn arealet.

Ordinat	Simpson-mult.	Arealfunksjon
0	1	0
0,31	4	1,24
0,39	1	0,39
	Σ₁ =	1,63

Areal = 1/3 × (CI i rad) × Σ₁ = 1/3 × (14,5°/57,3°) × 1,63 = 0,137 m·rad

Svar: restarealet = 0,137 m·rad. Dette er godt over IMOs minstekrav på 0,075 m·rad, så kravet er oppfylt. (CI gjøres om til radianer ved å dele på 57,3.)

🧠 Sjekk deg selv: I todekurvediagrammet — hva leser du av i krysningspunktet mellom de to kurvene, og hva er det skraverte arealet mellom dem?

🃏

Flashkort — aktiv gjenkalling

Klikk på et kort for å snu det. Vurder ærlig: Igjen hvis du slet, Bra/Lett hvis det satt. Vurderingene lagres på denne enheten og omorganiserer bunken slik at de svake kortene kommer igjen tidligere (et Leitner-system). Prøv å svare høyt før du snur.

Spørsmål

Svar

✅

Selvtest

Svar først, sjekk etterpå. Spørsmålene er blandet på tvers av seksjonene med vilje — å kjenne igjen hvilket verktøy en oppgave krever, er halve faget. Vurder hvor sikker du er; der sikkerhet og fasit spriker, finner du de virkelige hullene dine.

1. Hva er IMOs øvre grense for krengevinkel på grunn av kornforskyvning?

15°, eller dekkskant under vann, det minste 12°, eller dekkskant under vann, det minste 25°, lik den antatte glidevinkelen 0,30°, lik minste GM

Hvor sikker er du: lav middels høy

2. Et fullt lasterom har tabellverdi 1300 m⁴ og et delvis fylt mellomdekk har 800 m⁴. Hva blir ahm for hvert av dem, og hvorfor er multiplene forskjellige?

3. Hvilket multiplum bruker du på et rom som er helt fullt av korn?

1,12, fordi all lasten kan forskyve seg 1,06, fordi det er fylt opp til lukekarmen 1,00, fordi det er lite fri overflate kornet kan skli på 0,80, samme som forholdet λ₄₀/λ₀

Hvor sikker er du: lav middels høy

4. SF = 1,50 m³/tonn, deplasement = 12 000 t, total ahm = 5400 m⁴. Finn λ₀ og λ₄₀.

5. I todekurvediagrammet — hva representerer det skraverte arealet mellom rettearmkurven og kornkrengelinjen?

Restarealet (reservestabiliteten), som må være ≥ 0,075 m·rad Slagsidevinkelen, som må være ≤ 12° Den antatte glidevinkelen til kornoverflaten (15° eller 25°) Frioverflatekorreksjonen til GM

Hvor sikker er du: lav middels høy

6. To fulle rom har tabellverdier 900 og 1100 m⁴; ett mellomdekk fylt opp til lukekarmen har 600 m⁴; ett delvis fylt mellomdekk har 500 m⁴. Finn total ahm.

7. Total ahm = 7133 m⁴, mpm = 3979 tm, SF = 1,65. Finn tilnærmet slagsidevinkel og avgjør om lasten er godkjent etter kornreglene.

8. Forklar med egne ord hvorfor en kornforskyvning gir en varig slagside i stedet for bare en forbigående krenging — og knytt det til skipets tyngdepunkt G og rettearmen GZ fra tidligere kapitler.

➕

Flere øvingsoppgaver (valgfritt)

Fra «Exercise 30» i boka. Prøv hver oppgave helt ferdig på papir før du åpner løsningen — det er der læringen sitter.

Ø1. (Exercise 30, oppg. 1) SF = 1,55 m³/tonn, deplasement 13 500 t. Alle kornrom er fulle unntatt nr. 3 mellomdekk (delvis fylt). Tabellverdier: nr. 1 rom 810, nr. 2 rom 1042, nr. 3 rom 1075, nr. 4 rom 1185 (fulle); nr. 1 TD 723 og nr. 2 TD 675 (fulle, opp til lukekarmen); nr. 3 TD 403 (delvis fylt). Finn total ahm, og deretter λ₀ og λ₄₀.

Ø2. (Exercise 30, oppg. 3) SF = 1,69 m³/tonn, deplasement 13 540 t. Alle rom fulle unntatt nr. 2 TD (delvis fylt). Tabellverdier: nr. 1 rom 762, nr. 2 rom 941, nr. 3 rom 965, nr. 4 rom 1041 (fulle); nr. 1 TD 618 og nr. 3 TD 414 (fulle, opp til lukekarmen); nr. 2 TD 615 (delvis fylt). Regn ut kornkrengearmene λ₀, λ₄₀ og λ₂₀ i meter.

Ø3. (Exercise 30, oppg. 2 og 4) (a) Ramse opp de tre stabilitetskravene i IMOs internasjonale kornkode. (b) Hva er en «angle of repose» for kornlast, og hvilke antatte glidevinkler foreslår IMO ved en lukekarm?

📅

Repetisjonsplan (spredt repetisjon)

Glemselskurven er bratt i starten og flater ut hver gang du repeterer. Å repetere med økende mellomrom — tett først, så glissent — fester stoffet for langt mindre total tid enn å lese om igjen. Det viktigste er at du sprer øktene; det eksakte intervallet er bare en tommelfingerregel. Datoene under regnes fra første gang du åpnet guiden.

Repetisjon	Når	Dato	Hva du gjør

Tips: start hver økt med å ta selvtesten fra hukommelsen. Les bare om igjen det du bommer på. Har du eksamen snart, komprimer intervallene heller enn å droppe spredningen helt.

📌

Sammendrag og ordliste

🔑 Hovedpoeng — på én pust

Korn setter seg og sklir; i et delvis fylt rom renner det til lavsiden og gir varig slagside. Kornoverflaten antas å legge seg i 25° (delvis fylt full bredde / lukekarm) eller 15° (fullt rom ved luka). Hvert roms tabulerte volumetriske krengemoment (m⁴) ganges med 1,00 (fullt), 1,06 (fylt til lukekarm) eller 1,12 (delvis fylt) for å gi ahm. Krengearmene er λ₀ = ahm/(W×SF) og λ₄₀ = 0,80×λ₀; den rette linja mellom dem legges oppå GZ-kurven. Slagsiden leses av i krysningspunktet, og det skraverte restarealet mellom kurvene må være ≥ 0,075 m·rad. De tre IMO-kravene: heel ≤ 12°, restareal ≥ 0,075 m·rad, fluid GM ≥ 0,30 m.

Ordliste

Kornforskyvning (grain shift): Når korn i et delvis fylt rom sklir tverrskips ved krenging og blir liggende, slik at lastens tyngdepunkt flytter seg.
Setning (settling): At kornet pakker seg tettere og synker under reisen, slik at det dannes et tomrom under dekk.
Tomrom (void): Det fri rommet som dannes over kornet etter setning eller forskyvning.
Antatt glidevinkel (assumed angle of shift, α): Kornoverflatens antatte helning etter forskyvning: 25° for delvis fylte rom/lukekarm, 15° for fulle rom ved luka.
Tabulert volumetrisk krengemoment: Kornforskyvningens dreieeffekt per rom, oppgitt av skipsbyggeren i m⁴ (volum × arm).
Faktisk krengemoment (actual heeling moment, ahm): Tabellverdien ganget med riktig multiplum (1,00 / 1,06 / 1,12) etter lastetilstand.
Multiplene (1,00 / 1,06 / 1,12): 1,00 = fullt rom; 1,06 = fylt opp til lukekarmen; 1,12 = delvis fylt over full bredde.
Stuingsfaktor (stowage factor, SF): Volum per vektenhet korn (m³/tonn), typisk 1,25–1,75.
Kornkrengearm (grain heeling arm, λ): λ₀ = ahm/(W×SF) ved 0°; λ₄₀ = 0,80×λ₀ ved 40°. Linja mellom dem er kornkrengelinjen.
Maks tillatt krengemoment (mpm): Maximum permissible grain heeling moment (tm), lest fra skipets tabell (Fluid KG mot deplasement).
Slagside (angle of list/heel): Den varige krengevinkelen ved kornforskyvning; leses i krysningspunktet mellom kurvene. Krav: ≤ 12°.
Restareal (residual area): Det skraverte arealet mellom rettearm- og kornkrengekurven; reservestabilitet. Krav: ≥ 0,075 m·rad.
Fluid GM: Begynnende metasenterhøyde etter frioverflatekorreksjon. Krav: ≥ 0,30 m.

Kilder og videre lesing

Barrass, C. B. & Derrett, D. R. (2006). Ship Stability for Masters and Mates, 6. utg. (Consolidated 2006). Elsevier Butterworth-Heinemann. ISBN 978-0-7506-6784-5 — Kapittel 30: «IMO Grain Rules for the safe carriage of grain in bulk» (s. 266–275), inkl. Fig. 30.1–30.3, Datasheet Q.1 og Worked examples 1–3. Hovedkilden dette materialet bygger direkte på.
IMO: International Code for the Safe Carriage of Grain in Bulk (International Grain Code, 1991), gitt virkning gjennom SOLAS kapittel VI. Det offisielle regelverket de tre stabilitetskravene og glidevinklene stammer fra.
Samme bok, tidligere kapitler om tyngdepunktet G, GZ-rettearmkurven og metasenterhøyden GM (fluid/solid) samt frioverflatekorreksjon — grunnlaget kornkravene hviler på.

Du er ved veis ende 🎉

Lukk guiden og prøv å gjenkalle de tre IMO-kravene og de tre multiplene fra hukommelsen. Skisser gjerne todekurvediagrammet og regn ut én λ₀ uten å se. Kom tilbake etter repetisjonsplanen.