MFA-2010 · Skipsstabilitet · Kapittel 35

Tørrdokking og grunnstøting

I det øyeblikket hekken treffer dokkblokkene — eller skroget kjenner sandbanken under fallende tidevann — begynner blokkene å bære en del av skipets vekt. Den oppadrettede kraften P stjeler stabilitet: skipet får et virtuelt tap av metasenterhøyde (GM). Klarer du ikke å holde GM positiv gjennom den kritiske perioden, kan skipet krenge og skli av blokkene. Dette kapittelet viser deg hvordan du regner ut effektivt GM for hvilket som helst øyeblikk i dokkingen.

⏱ ~40 min lesing
🎯 Nivå: Viderekomne (dekksoffiser)
🌐 Språk: Norsk (bokmål)
🃏 18 flashkort
✅ 8 quizspørsmål

Når du er ferdig, vil du kunne …

Beskrive hva som skjer med skipets trim og stabilitet i den kritiske perioden under tørrdokking.forstå
Beregne oppdriften (the upthrust) P ved hekken fra trimendring, MCTC og avstanden til flytesenteret.anvende
Utlede og anvende de to formlene for virtuelt GM-tap: P·KM/W (metode a) og P·KG/(W−P) (metode b).anvende/utlede
Skille de to metodene og forklare hvorfor de gir ulike effektive GM, men samme rettende moment.analysere
Beregne P og virtuelt GM-tap etter at skipet tar blokkene helt, og ved grunnstøting på fallende tidevann.anvende
Vurdere om et skip trygt kan dokkes ut fra om effektivt GM holder seg over minstekravet gjennom hele den kritiske perioden.vurdere

Slik får du mest ut av denne guiden (2 min)

Guiden er bygd på det som faktisk får kunnskap til å feste seg:

Prøv før du titter. Hver Sjekk deg selv-boks stiller spørsmålet først. Svar i hodet (eller høyt) før du viser fasiten — selve anstrengelsen ved å hente fram svaret er poenget (aktiv gjenkalling / retrieval practice).
Regn med blyant. Faget sitter i fingrene. Gjør de gjennomarbeidede eksemplene selv, og prøv «Nå prøver du»-oppgavene uten å se på løsningen.
Spre lesingen. Ikke skipp alt på én kveld. Bruk repetisjonsplanen til slutt — korte økter over flere dager slår én lang økt. Det er spredningen som teller, ikke det eksakte intervallet.
Forklar hvorfor. Si med dine egne ord hvorfor effektivt GM faller når blokkene tar last. Føles det vanskelig? Det er ofte et tegn på at du faktisk lærer.

Oversikt og forkunnskaper

Når et skip kjører inn i en tørrdokk, skal det ha positivt startGM, ligge opprett, og være trimmet litt — vanligvis litt på hekken. Skipet legges opp med senterlinja loddrett over senterlinja til kjølblokkene (the keel blocks), og støttene (the shores) settes løst på plass. Så stenges dokkporten og utpumpingen starter.

Etter hvert som vannet synker, nærmer hekken (the stern post) seg blokkene. Når hekken lander, hardes støttene opp — først akterut, gradvis forover — til alle bærer idet skipet tar blokkene over hele lengden. Da økes pumpefarten for å tømme dokka raskt.

🔑 Slik henger kapittelet sammen

Mens skipet er helt flytende, skjer ingenting med stabiliteten. Faren oppstår i den kritiske perioden — fra hekken lander til skipet bærer over hele lengden. I dette tidsrommet bæres en del av vekten av blokkene; det oppstår en oppdrift P ved hekken som gir et virtuelt tap av GM. Hele kapittelet handler om å regne ut effektivt GM gjennom dette tidsrommet — og om at grunnstøting på fallende tidevann er nøyaktig samme fysikk.

Tre faser: fritt flytende (ingen fare) → kritisk periode der hekken bærer og oppdriften P bygger seg opp → skipet bærer over hele lengden. Kapittelet regner på fase 2.

🧠 Sjekk forkunnskapene (fra kap. 12 og 16): Hva betyr KM, KG og GM, og hvilken av dem avgjør om skipet er stabilt?

Den kritiske perioden og oppdriften P

✓ lært

Så lenge skipet er helt flytende, har fallende vannstand i dokka ingen virkning på stabiliteten. Men idet hekken lander på blokkene, begynner blokkene å bære en del av vekten. Etter hvert som vannet synker videre, øker denne andelen.

🔑 Nøkkelpoeng — den kritiske perioden (the critical period)

Tidsrommet fra hekken lander på blokkene til skipet bærer over hele lengden kalles den kritiske perioden. I dette tidsrommet bæres en del av skipets vekt av blokkene, og det oppstår en oppdrift (upthrust) P ved hekken som vokser når vannstanden faller. P gir et virtuelt tap av metasenterhøyde — derfor er det avgjørende at effektivt GM holdes positivt gjennom hele perioden, ellers kan skipet krenge over og kanskje skli av blokkene med katastrofale følger.

Hva skjer med trimmen? Mens skipet er flytende, ingenting. Men etter at hekken har landet, vil dypgangen ved hekken minke, og skipet trimmer på baugen (by the head). Dette fortsetter til skipet bærer over hele lengden — da synker dypgangen jevnt forover og akter.

Hvordan finne oppdriften P

Figur 35.1 i boka viser et lengdesnitt i den kritiske perioden. P er oppdriften ved hekken, og l er avstanden fra flytesenteret (the centre of flotation, F) til hekken (målt aktenfra). Trimmemomentet (the trimming moment) er P × l. Men trimmemomentet er også lik MCTC × trimendring:

P × l = MCTC × t

P = (MCTC × t) / l

der

P = oppdriften ved hekken, i tonn
t = trimendringen siden skipet kom inn i dokka, i centimeter
l = avstanden fra flytesenteret til hekken (aktenfra), i meter
MCTC = moment som endrer trim 1 cm (moment to change trim 1 cm), i tonn·meter

Hekken hviler på blokken; oppdriften P virker opp ved hekken. Armen l er avstanden fra flytesenteret F til hekken. Trimmemomentet P × l er lik MCTC × t, så P = MCTC × t / l.

📝 Gjennomarbeidet eksempel — finn P (fra bokas Eksempel 1)

Q. Et skip på 6000 tonn deplasement går inn i dokk trimmet 0,3 m på hekken. MCTC = 90 tonn·m, og flytesenteret ligger 45 m fra hekken. Finn oppdriften P i det kritiske øyeblikket før skipet tar blokkene over hele lengden. (Anta at trimmen i det kritiske øyeblikket er null — altså at hele trimmen på 0,3 m = 30 cm tas ut.)

Løsning. t = 0,3 m = 30 cm; l = 45 m; MCTC = 90.

P = MCTC × t / l = (90 × 30) / 45 = 2700 / 45 = 60 tonn

Svar: oppdriften er P = 60 tonn. Dette er nå kraften vi setter inn i GM-tapsformlene i neste seksjon.

⚠️ Vanlig feil — enheter på t og l

Trimendringen t skal være i centimeter (fordi MCTC er «moment som endrer trim 1 cm»), mens l er i meter. Setter du t inn i meter, blir P 100 ganger for liten. 0,3 m trim = 30 cm.

🧠 Sjekk deg selv: Et skip har MCTC = 120 tonn·m og flytesenteret 60 m fra hekken. Trimmen som tas ut i det kritiske øyeblikket er 0,45 m. Hvor stor er oppdriften P?

Virtuelt GM-tap — metode (a): P·KM/W

✓ lært

Tenk deg nå at skipet er krenget en liten vinkel θ av en ytre kraft (figur 35.2). Tre parallelle, loddrette krefter virker:

Vekten W virker nedover gjennom tyngdepunktet G.
Oppdriften P fra blokkene virker oppover gjennom kjølen K.
Oppdriften fra vannet, som nå må være W − P, virker oppover gjennom det opprinnelige metasenteret M.

🔑 Nøkkelpoeng — tre parallelle krefter

Det er tre parallelle krefter å regne med: W (ned i G), P (opp i K) og (W − P) (opp i M). To av dem kan erstattes av sin resultant (kraftsammensetting fra kap. 1) for å finne det effektive metasenteret og det rettende momentet. Hvordan du parer dem, gir de to metodene — men begge beskriver samme fysiske situasjon.

Utledning av metode (a)

I metode (a) parer vi de to oppadrettede kreftene P og (W − P). Resultanten deres er W, og den virker opp gjennom et nytt punkt M₁. Ta momenter (figur 35.3): la x være den vannrette avstanden fra K til M-linja og y avstanden fra K til M₁-linja, slik at x = KM₁ · sin θ og resultanten gir (W − P) · y = P · X. Regner vi gjennom:

(W − P) × MM₁ × sin θ = P × KM₁ × sin θ

(W − P) × MM₁ = P × KM₁

W × MM₁ − P × MM₁ = P × KM₁

W × MM₁ = P × KM₁ + P × MM₁ = P (KM₁ + MM₁) = P × KM

MM₁ = (P × KM) / W

Nå står vi igjen med to krefter: W opp gjennom M₁ og W ned gjennom G. De gir et rettende moment W × G M₁ × sin θ. Det opprinnelige metasenteret var M (med GM), men er nå redusert til M₁ (med G M₁). Derfor er MM₁ det virtuelle tapet av metasenterhøyde:

🔑 Formelen — metode (a)

Virtuelt tap av GM (MM₁) = (P × KM) / W

Trekk dette tapet fra det opprinnelige GM for å få det effektive (nye) GM i det kritiske øyeblikket. Bruker du metode (a), regn med opprinnelig KM og fullt W i nevneren.

Tre parallelle krefter på det krengede skipet. P og (W − P) gir resultanten W gjennom det lavere punktet M₁. Metasenteret faller fra M til M₁ — det virtuelle tapet er MM₁ = P × KM / W.

📝 Gjennomarbeidet eksempel — metode (a) (bokas Eksempel 1)

Q. Samme skip: W = 6000 tonn, P = 60 tonn (fra seksjon 1), KM = 7,5 m, KG = 6,0 m. Finn effektivt GM med metode (a).

Løsning.

Virtuelt tap MM₁ = P × KM / W = (60 × 7,5) / 6000 = 450 / 6000 = 0,075 m

Opprinnelig GM = KM − KG = 7,5 − 6,0 = 1,500 m.

Nytt GM = 1,500 − 0,075 = 1,425 m

Svar: effektivt GM = 1,425 m (fortsatt positivt → skipet er trygt i dette øyeblikket).

🧠 Sjekk deg selv: I metode (a), hvilken høyde (KM eller KG) bruker du i telleren, og hva står i nevneren — W eller (W − P)?

Metode (b): P·KG/(W−P) — og hvorfor de skiller

✓ lært

I metode (b) parer vi de to kreftene W (ned i G) og P (opp i K) i stedet. Resultanten er (W − P), og den virker nedover gjennom et nytt punkt G₁ (figur 35.4). Ta momenter på samme måte:

W × GG₁ × sin θ = P × KG₁ × sin θ

W × GG₁ = P × KG₁ = P (KG + GG₁) = P × KG + P × GG₁

W × GG₁ − P × GG₁ = P × KG

GG₁ (W − P) = P × KG

GG₁ = (P × KG) / (W − P)

Nå står vi igjen med to krefter: (W − P) opp gjennom M og (W − P) ned gjennom G₁. De gir et rettende moment (W − P) × G₁M × sin θ. Tyngdepunktet er virtuelt hevet fra G til G₁, så GM er redusert til G₁M. Derfor er GG₁ det virtuelle GM-tapet:

🔑 Formelen — metode (b)

Virtuelt tap av GM (GG₁) = (P × KG) / (W − P)

Her bruker du KG i telleren og (W − P) i nevneren. Tenk på det som om tyngdepunktet «løftes» fra G til G₁.

Metode (b): W og P pares til resultanten (W − P) gjennom det hevede punktet G₁. Tyngdepunktet «løftes» fra G til G₁, og det virtuelle tapet er GG₁ = P × KG / (W − P).

📝 Gjennomarbeidet eksempel — metode (b), samme skip (bokas Eksempel 1)

Q. W = 6000 tonn, P = 60 tonn, KG = 6,0 m, opprinnelig GM = 1,500 m. Finn effektivt GM med metode (b).

GG₁ = P × KG / (W − P) = (60 × 6,0) / (6000 − 60) = 360 / 5940 = 0,061 m

Nytt GM = 1,500 − 0,061 = 1,439 m

Svar: effektivt GM = 1,439 m.

⚠️ Vanlig feil — «to ulike svar» betyr ikke at ett er feil

Metode (a) ga 1,425 m og metode (b) ga 1,439 m for samme skip. Det ser ut som to svar på samme spørsmål — men det er det ikke. Skipets evne til å rette seg opp måles av det rettende momentet, ikke av effektivt GM alene. Regner du ut rettende moment ved en liten vinkel θ, får begge metoder (nær) samme svar.

📝 Sjekk: begge metoder gir samme rettende moment

Rettende moment ved liten vinkel θ:

Metode (a): W × GM₁ × sin θ = 6000 × 1,425 × sin θ = (8550 × sin θ) tonn·m.

Metode (b): (W − P) × G₁M × sin θ = 5940 × 1,439 × sin θ = (8549 × sin θ) tonn·m.

Praktisk talt identisk (8550 vs. 8549 — bare avrunding). Begge metoder gir et korrekt bilde av stabiliteten i den kritiske perioden.

🪄 Analogi

Tenk på en stige som hviler mot en vegg, der noen begynner å løfte foten. Du kan beskrive det som at «toppen synker» (M faller til M₁, metode a) eller at «massens tyngdepunkt klatrer oppover stigen» (G heves til G₁, metode b). To beskrivelser av samme bevegelse — det fysiske som teller (hvor lett stigen velter) er det samme.

📝 Nå prøver du — metode (a) og (b) (faded, bokas Eksempel 3)

Q. Et skip på 5000 tonn går inn i dokk. P = 90 tonn (regnet i seksjon 1). KM = 7,5 m, KG = 6,0 m, og det transverse metasenteret stiger 0,075 m mens dypgangen minker. Finn effektivt GM med begge metoder.

Hint (a): bruk ny KM = 7,5 + 0,075 = 7,575 m i tapsformelen, og finn GM ut fra ny KM. Hint (b): metode (b) hever KG; legg tapet til KG og bruk uendret eller ny KM.

🧠 Forklar hvorfor: Hvorfor gir metode (a) og metode (b) ulike tall for effektivt GM, men likevel samme konklusjon om skipet er trygt?

Etter blokkene overalt — og grunnstøting

✓ lært

Når skipet har tatt blokkene over hele lengden, faller vannstanden jevnt rundt hele skroget. For hver centimeter vannet faller, øker P med et antall tonn lik TPC (tonn per centimeter nedsynkning). Og: kraften P er til enhver tid lik forskjellen mellom skipets vekt og vekten av vannet det fortrenger akkurat da.

🔑 Nøkkelpoeng — P etter blokkene overalt

P = TPC × nedgang i dypgang (i cm). Når hele kjølen bærer og vannet faller videre, bæres mer og mer av blokkene. Samme to GM-tapsformler gjelder — du trenger bare riktig P.

📝 Gjennomarbeidet eksempel — blokkene overalt (bokas eksempel)

Q. Et skip på 5000 tonn går inn i dokk på rett kjøl. KM = 6 m, KG = 5,5 m, TPC = 50 tonn. Finn det virtuelle GM-tapet etter at skipet har tatt blokkene og vannet har falt ytterligere 0,24 m.

Løsning. Nedgang = 0,24 m = 24 cm.

P = TPC × nedgang (cm) = 50 × 24 = 1200 tonn

Metode (a):

MM₁ = P × KM / W = (1200 × 6) / 5000 = 7200 / 5000 = 1,44 m

Metode (b):

GG₁ = P × KG / (W − P) = (1200 × 5,5) / (5000 − 1200) = 6600 / 3800 = 1,74 m

Svar: virtuelt tap = 1,44 m (metode a) eller 1,74 m (metode b).

Grunnstøting (grounding) er samme fysikk

Et skip som tar grunnen på en sandbanke ved fallende tidevann opplever nøyaktig samme situasjon: bunnen bærer en del av vekten, og det oppstår en oppdrift P som stjeler GM. Her er P gitt av TPC × fall i vannstand (i cm).

📝 Gjennomarbeidet eksempel — grunnstøting (bokas eksempel)

Q. Et skip på 8000 tonn tar grunnen på en sandbanke ved fallende tidevann, på rett kjøl med dypgang 5,2 m, KG = 4,0 m. Forventet vanndybde over banken ved neste lavvann er 3,2 m. Beregn GM på det tidspunktet, gitt at KM da er 5,0 m og midlere TPC = 15 tonn.

Løsning. Fall i vannstand = 5,2 m − 3,2 m = 2,0 m = 200 cm. (520 − 320 cm.)

P = TPC × fall (cm) = 15 × (520 − 320) = 15 × 200 = 3000 tonn

Metode (a):

Virtuelt GM-tap MM₁ = P × KM / W = (3000 × 5) / 8000 = 15000 / 8000 = 1,88 m

Faktisk KM = 5,00 m; virtuelt KM = 5,00 − 1,88 = 3,12 m; KG = 4,00 m.

Nytt GM = 3,12 − 4,00 = −0,88 m

Metode (b):

Virtuelt GM-tap GG₁ = P × KG / (W − P) = (3000 × 4) / (8000 − 3000) = 12000 / 5000 = 2,40 m

KG = 4,00 m; virtuelt KG = 4,00 + 2,40 = 6,40 m; KM = 5,00 m.

Nytt GM = 5,00 − 6,40 = −1,40 m

Svar: GM er blitt negativ (−0,88 m / −1,40 m) → skipet er ustabilt!

⚠️ Konsekvens — negativ GM betyr ustabilitet

Med negativ GM vil skipet kantre om en ytre kraft (vind eller bølger) flytter henne bort fra null krengevinkel. Tiltak: endre lasten for å senke KG slik at GM blir positiv og større enn DfT-minimumet (0,15 m). Dette er ikke en teoretisk øvelse — det er hvorfor grunnstøting på fallende tidevann er farlig.

Grunnstøting: når tidevannet faller fra 5,2 m til 3,2 m, bærer banken stadig mer av vekten. Oppdriften P = TPC × fall (cm) gir samme virtuelle GM-tap som i tørrdokk.

🧠 Sjekk deg selv: Et skip grunnstøter på rett kjøl. TPC = 12 tonn og vannstanden faller 1,5 m. Hvor stor blir oppdriften P?

📝 Nå prøver du — maks trim ved dokking (faded, bokas Eksempel 2)

Q. Et skip på 3000 tonn er 100 m langt, KM = 6 m, KG = 5,5 m. Flytesenteret ligger 2 m aktenfor midtskipet, MCTC = 40 tonn·m. Effektivt GM i det kritiske øyeblikket (før blokkene tas forover og akter) skal være minst 0,3 m. Finn den maksimale trimmen skipet kan ha ved innseiling i dokk (bruk metode a).

Hint: virtuelt tap = GM − 0,3 = 0,2 m. Finn maks P av MM₁ = P·KM/W, så maks t av P = MCTC·t/l. Husk l = halve lengden + 2 m = 48 m.

🃏

Flashkort — aktiv gjenkalling

Klikk på et kort for å snu det. Vurder ærlig: Igjen hvis du slet, Bra/Lett hvis det satt. Vurderingene lagres på denne enheten og omorganiserer bunken slik at de svake kortene kommer igjen tidligere (et Leitner-system). Prøv å svare høyt før du snur.

Spørsmål

Svar

✅

Selvtest

Svar først, sjekk etterpå. Spørsmålene er blandet på tvers av seksjonene med vilje — å kjenne igjen hvilket verktøy en oppgave krever, er halve faget. Vurder hvor sikker du er; der sikkerhet og fasit spriker, finner du de virkelige hullene dine.

1. Hva er den kritiske perioden under tørrdokking?

Tiden fra dokkporten lukkes til utpumpingen starter Tiden fra hekken lander på blokkene til skipet bærer over hele lengden Tiden mens skipet fortsatt flyter fritt over blokkene Tiden fra dokka er tom til skipet skal sjøsettes igjen

Hvor sikker er du: lav middels høy

2. Et skip kommer inn i dokk trimmet 0,3 m på hekken. MCTC = 90 tonn·m og flytesenteret er 45 m fra hekken. Hvor stor er oppdriften P i det kritiske øyeblikket (anta at hele trimmen tas ut)?

3. Hvilket uttrykk er det virtuelle GM-tapet etter metode (a)?

P × KG / (W − P) P × KG / W P × KM / W P × KM / (W − P)

Hvor sikker er du: lav middels høy

4. Et skip har W = 6000 tonn, P = 60 tonn, KG = 6,0 m og opprinnelig GM = 1,500 m. Finn effektivt GM med metode (b).

5. Metode (a) gir effektivt GM = 1,425 m og metode (b) gir 1,439 m for samme skip. Hva er riktig tolkning?

Den ene metoden er feil; bare 1,425 m er riktig Du må alltid bruke gjennomsnittet av de to (1,432 m) Metode (b) er alltid mer nøyaktig fordi den bruker (W − P) Begge er korrekte; det er det rettende momentet, ikke GM alene, som måler stabiliteten

Hvor sikker er du: lav middels høy

6. Etter at skipet har tatt blokkene over hele lengden, faller vannet ytterligere 0,24 m. TPC = 50 tonn. Hvor stor er P, og hva er virtuelt GM-tap etter metode (a) om W = 5000 tonn og KM = 6 m?

7. Et skip (W = 8000 tonn, KG = 4,0 m) grunnstøter på rett kjøl ved dypgang 5,2 m. Ved lavvann er vanndybden 3,2 m, KM da = 5,0 m, TPC = 15 tonn. Finn GM med metode (a) — og hva betyr svaret?

8. Forklar med egne ord hvorfor oppdriften P «stjeler» metasenterhøyde — knytt det til de tre parallelle kreftene (W, P, W − P) og til hva du lærte om resultant av krefter i kapittel 1.

➕

Flere øvingsoppgaver (valgfritt)

Fra «Exercise 35» i boka. Prøv hver oppgave helt ferdig på papir før du åpner løsningen — det er der læringen sitter.

Ø1 (oppg. 1). Et skip som dokkes har deplasement 1500 tonn. TPC = 5 tonn, KM = 3,5 m, GM = 0,5 m, og har tatt blokkene forover og akter ved 3 m dypgang. Finn GM når vannstanden har falt ytterligere 0,6 m.

Ø2 (oppg. 4). Et skip på 6000 tonn er 120 m langt og trimmet 1 m på hekken. KG = 5,3 m, GM = 0,7 m, MCTC = 90 tonn·m. Er det trygt å dokke skipet i denne tilstanden? (Anta at flytesenteret er ved midtskipet.)

Ø3 (oppg. 5). Et skip på 4000 tonn er 126 m langt, KM = 6,7 m, KG = 6,1 m. Flytesenteret ligger 3 m aktenfor midtskipet, MCTC = 120 tonn·m. Finn den maksimale trimmen skipet kan dokke med hvis minste GM i det kritiske øyeblikket skal være 0,3 m (bruk metode a).

📅

Repetisjonsplan (spredt repetisjon)

Glemselskurven er bratt i starten og flater ut hver gang du repeterer. Å repetere med økende mellomrom — tett først, så glissent — fester stoffet for langt mindre total tid enn å lese om igjen. Det viktigste er at du sprer øktene; det eksakte intervallet er bare en tommelfingerregel. Datoene under regnes fra første gang du åpnet guiden.

Repetisjon	Når	Dato	Hva du gjør

Tips: start hver økt med å regne ett P-eksempel og ett GM-tap (begge metoder) fra hukommelsen. Les bare om igjen det du bommer på. Har du eksamen snart, komprimer intervallene heller enn å droppe spredningen helt.

📌

Sammendrag og ordliste

🔑 Hovedpoeng — på én pust

I den kritiske perioden (fra hekken lander til skipet bærer over hele lengden) bærer blokkene en del av vekten, og det oppstår en oppdrift P ved hekken: P = MCTC × t / l (t i cm, l i m). P gir et virtuelt tap av GM, regnet på to likeverdige måter: metode (a) MM₁ = P × KM / W (metasenteret faller til M₁) og metode (b) GG₁ = P × KG / (W − P) (tyngdepunktet heves til G₁). De to gir ulikt effektivt GM, men samme rettende moment — det er rettende moment, ikke GM alene, som måler stabiliteten. Etter at skipet bærer overalt (og ved grunnstøting) er P = TPC × fall i vannstand (cm). Blir GM negativ, er skipet ustabilt og må lastes om for å senke KG.

Ordliste

Tørrdokking (drydocking): Å sette et skip på kjølblokker i en tørrdokk; vannet pumpes ut til skipet hviler på blokkene.
Kritisk periode (critical period): Tiden fra hekken lander på blokkene til skipet bærer over hele lengden; her er stabiliteten mest utsatt.
Oppdrift P (the upthrust): Den oppadrettede kraften fra blokkene (eller sandbanken) ved hekken; lik vekten som bæres av blokkene.
Kjølblokker (keel blocks): Blokkene i dokka som kjølen hviler på.
Støtter (shores): Avstivningene mot dokksidene som hardes opp for å holde skipet opprett.
Flytesenter (centre of flotation, F): Arealsenteret for vannlinjeflaten; skipet trimmer om dette punktet. l måles herfra til hekken.
MCTC: Moment som endrer trim 1 cm (moment to change trim 1 cm), i tonn·meter.
TPC: Tonn per centimeter — vekten som må til for å endre dypgangen 1 cm.
Virtuelt GM-tap: Den tilsynelatende reduksjonen i metasenterhøyde forårsaket av P; MM₁ (metode a) eller GG₁ (metode b).
Metode (a): Virtuelt tap = P × KM / W; metasenteret faller fra M til M₁.
Metode (b): Virtuelt tap = P × KG / (W − P); tyngdepunktet heves fra G til G₁.
Rettende moment (righting moment): Kraft × arm × sin θ; det egentlige målet på stabiliteten — likt for begge metoder.
Grunnstøting (grounding): Når skroget tar grunnen; ved fallende tidevann gir det samme virtuelle GM-tap som tørrdokking, med P = TPC × fall (cm).

Kilder og videre lesing

Barrass, C. B. & Derrett, D. R. (2006). Ship Stability for Masters and Mates, 6. utg. (Consolidated 2006). Elsevier Butterworth-Heinemann. ISBN 978-0-7506-6784-5 — Kapittel 35: «Drydocking and grounding» (s. 301–311). Hovedkilden dette materialet bygger direkte på, inkludert figurene 35.1–35.4 og Eksempel 1–3 + Exercise 35.
Samme bok — Kapittel 12 («The metacentric height») og kapittel 16/13 (stabilitet ved små krengevinkler, KB, BM og KM) for begrepene KM, KG, GM og rettende moment som dette kapittelet bygger på, samt kapittel 1 («Forces and moments») for sammensetting av parallelle krefter.
UK Department for Transport (DfT) / MCA — krav til minste metasenterhøyde (GM ≥ 0,15 m) som brukes i bokas eksempler. Se også IMO Res. MSC.267(85), International Code on Intact Stability (2008 IS Code), for gjeldende internasjonale stabilitetskrav.

Du er ved veis ende 🎉

Lukk guiden og prøv å gjenkalle de seks læringsmålene fra hukommelsen. Regn ett P-eksempel og ett virtuelt GM-tap med begge metoder uten å se. Kom tilbake etter repetisjonsplanen.