MFA-2010 · Skipsstabilitet · Del 3 · Kapittel 42
Slagside ved lekkasje i siderom
Springer det lekk i et rom som ligger ut til siden — ikke på senterlinja — skjer to ting på én gang: skipet synker dypere, og det får slagside. Her lærer du å regne ut begge deler: den nye dypgangen, hvor mye oppdriftssenteret flytter seg sidelengs, og den endelige krengevinkelen — den typen beregning en styrmann gjør etter en grunnstøting eller kollisjon.
Når du er ferdig, vil du kunne …
- Forklare hvorfor lekkasje i et siderom gir både senkning og slagside, mens et senterlinjerom bare gir senkning.forstå
- Beregne den nye middeldypgangen med tapt-oppdrift-metoden når et siderom er fylt.anvende
- Beregne sideforskyvningen av oppdriftssenteret (BB₁) for et lekkrom utenfor senterlinja.anvende
- Anvende parallellaks-teoremet for å finne treghetsmomentet om den nye flytaksen og videre BM, KM og GM.anvende/analysere
- Beregne den endelige slagsiden fra
tan θ = BB₁ / GM, med og uten permeabilitet.anvende - Vurdere hvordan permeabilitet og rommets plassering påvirker både dypgang og slagside.vurdere
Slik får du mest ut av denne guiden (2 min)
Guiden er bygd på det som faktisk får kunnskap til å feste seg:
- Prøv før du titter. Hver Sjekk deg selv-boks stiller spørsmålet først. Svar i hodet (eller høyt) før du viser fasiten — selve anstrengelsen ved å hente fram svaret er poenget (aktiv gjenkalling / retrieval practice).
- Regn med blyant. Dette kapittelet er ren regning. Gjør de gjennomarbeidede eksemplene selv, steg for steg, og prøv «Nå prøver du»-oppgavene uten å se på løsningen.
- Følg de seks stegene. Hver oppgave er den samme oppskriften: skisse → ny dypgang → BB₁ → I om ny akse → GM → slagside. Lær rekkefølgen, så er hver oppgave bare innsetting.
- Spre lesingen. Bruk repetisjonsplanen til slutt — korte økter over flere dager slår én lang økt. Det er spredningen som teller, ikke det eksakte intervallet.
00
Oversikt og forkunnskaper
Dette kapittelet kobler sammen to ting du har møtt før:
- Lekkasjeberegning (bilging) fra kapittel 22: et fylt rom mister oppdrift, skipet synker til en ny vannlinje, og du regner med tapt oppdrift (lost buoyancy).
- Slagside (list) fra kapittel 14: når noe forskyves sidelengs, gir det en krengevinkel bestemt av
tan θ = (sideforskyvning) / GM.
Så lenge lekkrommet ligger på senterlinja, synker skipet bare rett ned — ingen slagside. Men ligger rommet ut til en side, forsvinner oppdriften skjevt: oppdriftssenteret B flytter seg sidelengs vekk fra det tapte rommet, og det oppstår et krengemoment. Resultatet er både senkning og slagside. Det er nettopp det vi skal lære å tallfeste.
Seks steg, alltid i samme rekkefølge: (1) tegn skissa; (2) finn den nye middeldypgangen (tapt oppdrift / areal av intakt vannlinje); (3) finn sideforskyvningen BB₁; (4) finn treghetsmomentet om den nye flytaksen med parallellaks-teoremet; (5) regn ut nye KB, BM, KM og GM; (6) finn slagsiden av tan θ = BB₁ / GM.
🧠 Sjekk forkunnskapene: Fra kapittel 14 — hva er den generelle formelen for slagside (list) når en vekt eller oppdrift forskyves sidelengs en avstand, og hvilken størrelse i nevneren bestemmer hvor «stiv» skipet er mot krengning?
tan θ = (sideforskyvning) / GM. Nevneren er metasenterhøyden GM (metacentric height): jo større GM, desto mindre slagside for samme forskyvning — skipet er «stivere». I dette kapittelet er sideforskyvningen BB₁, og GM er verdien etter at rommet er fylt.
01
Hvorfor lekkasje i et siderom gir slagside
✓ lært
Når et rom fylles ved lekkasje (bilged), forsvinner oppdriften (buoyancy) det rommet ga. For å holde skipet flytende må resten av skroget gi like mye oppdrift igjen — derfor synker skipet til en ny, dypere vannlinje. Det kjenner du fra kapittel 22.
Tapet av oppdrift gjør at oppdriftssenteret B flytter seg rett vekk fra senteret av den tapte oppdriften. Ligger det tapte rommet ute ved siden — altså ikke med tyngdepunktet på senterlinja — får forskyvningen en sidelengs komponent. Da oppstår et krengemoment (listing moment), og skipet får slagside.
Boka uttrykker det slik: med mindre senteret av rommet ligger på skipets senterlinje, vil det oppstå et krengemoment. Et rom som er delt nøyaktig på senterlinja og fylles helt symmetrisk gir derfor ingen slagside — bare senkning. Det er asymmetrien som tipper skipet.
Senterlinjerom (symmetrisk): oppdriften forsvinner like mye på begge sider av senterlinja. B flytter seg bare nedover/oppover, ikke sidelengs. Resultat: skipet synker rett ned, ingen slagside.
Siderom (asymmetrisk): oppdriften forsvinner bare på den ene siden. B flytter seg sidelengs til B₁, vekk fra rommet. Resultat: skipet synker og får slagside mot den lekke siden.
🧠 Sjekk deg selv: Et skip har et fullt vanntett senterlinjeskott. Et rom midtskips på styrbord side springer lekk. Hvilken vei flytter oppdriftssenteret B seg, og hvilken vei krenger skipet?
B flytter seg mot babord (vekk fra det tapte rommet på styrbord). Men skipet krenger mot styrbord — mot den lekke siden — fordi oppdriften der er borte og tyngden «vinner» på den siden. Senkning skjer i tillegg, samtidig.
02
Ny dypgang og sideforskyvningen BB₁
✓ lært
Steg 2 — den nye middeldypgangen
Vi bruker tapt-oppdrift-metoden (lost buoyancy method): den oppdriften rommet ga, må gjenvinnes ved at skipet synker. Den ekstra senkningen er volumet av tapt oppdrift fordelt over det intakte vannlinjearealet (den delen av vannlinja som fortsatt bærer):
Nevneren er ikke hele vannlinjearealet, men hele arealet minus den biten lekkrommet opptar i vannlinja. Det fylte rommet bidrar ikke lenger med oppdrift der vannet kan stige fritt. Tar du med hele arealet, blir senkningen for liten.
For et kasseformet skip med lengde L, bredde B og et
siderom med lengde l og bredde B/2 (rom mellom skipsside
og senterlinjeskott), fylt til opprinnelig dypgang d₁:
Har lasten i rommet permeabilitet (permeability) μ — andelen
av rommet som faktisk kan fylles med vann — ganges både tapt volum og tapt
vannlinjeareal med μ.
Steg 3 — sideforskyvningen BB₁
Når oppdrift forsvinner ute til siden, flytter B seg sidelengs til B₁. Størrelsen
er tapt oppdrift ganger armen, delt på det gjenværende oppdriftsvolumet — som
et momentregnskap. For et siderom med bredde B/2 ligger senteret av den
tapte oppdriften en avstand B/4 fra senterlinja (midt i rombredden), så:
der a = l × B/2 er det tapte vannlinjearealet. Med permeabilitet blir
det BB₁ = (μa × B/4) / (L×B − μa). Legg merke til at nevneren er det
samme intakte vannlinjearealet som i dypgangsformelen.
a = l × B/2, med senter B/4 fra senterlinja. Oppdriftssenteret flytter til B₁ den motsatte veien. BB₁ = a × (B/4) / (intakt areal).Q. Kasseformet skip: L = 100 m, B = 18 m, rett kjøl d₁ = 7,5 m. Vanntett senterlinjeskott. Et tomt rom midtskips, l = 15 m, lekker på den ene siden (μ = 100 %). Finn ny dypgang og BB₁.
Romdata: sideromsbredde = B/2 = 9 m; tapt vannlinjeareal a = 15 × 9 = 135 m²; intakt areal = 100×18 − 135 = 1665 m².
Ny dypgang d₂ = 7,50 + 0,61 = 8,11 m.
Svar: ny middeldypgang 8,11 m, sideforskyvning BB₁ = 0,37 m.
🧠 Sjekk deg selv: Hvorfor står B/4 (ikke B/2) som arm i BB₁-formelen for et siderom med bredde B/2?
Fordi armen er avstanden fra senterlinja til senteret (tyngdepunktet) av det tapte rommet. Rommet strekker seg fra senterlinja (0) ut til B/2, så midten ligger på halve den avstanden: B/4. Det er der den tapte oppdriften «virker» fra.
Q. Kasseformet skip L = 50 m, B = 10 m, rett kjøl d₁ = 4 m, vanntett senterlinjeskott i hele lengden. Et rom midtskips på styrbord, l = 15 m, har last med permeabilitet μ = 30 %. Finn ny dypgang og BB₁.
Hint: gang både tapt volum og tapt vannlinjeareal med μ = 0,30. Romsbredde = B/2 = 5 m, arm = B/4 = 2,5 m.
Tapt areal μa = 0,30 × 15 × 5 = 22,5 m²; intakt areal = 50×10 − 22,5 = 477,5 m².
Senkning = (0,30 × 15 × 5 × 4) / 477,5 = 90 / 477,5 = 0,19 m → d₂ = 4,00 + 0,19 = 4,19 m.
BB₁ = (22,5 × 10/4) / 477,5 = 56,25 / 477,5 = 0,12 m.
03
Treghetsmoment om ny akse → BM, KM og GM
✓ lært
Slagsiden avhenger av GM etter at rommet er fylt. For å finne den nye GM
trenger vi metasenterhøyden via BM = I / V — og når vannlinja har mistet
en bit ute til siden, må treghetsmomentet (second moment of area) regnes om den
nye flytaksen som ikke lenger går gjennom geometrisk midte.
Steg 4 — treghetsmomentet om ny akse (parallellaks-teoremet)
Først regner vi treghetsmomentet til den intakte vannlinja om senterlinja,
ICL. For en kasse med en lekk side-strimmel summerer vi to
rektangler om senterlinja — den hele siden og den intakte delen av den lekke siden:
Når permeabilitet er med, er det ofte enklere å skrive det som hele vannlinjas treghetsmoment minus den tapte strimmelens:
Vannlinja er ikke lenger symmetrisk, så flytaksen forskyves til den nye «tyngdeaksen» av vannlinjearealet (gjennom B₁, i avstand BB₁ fra senterlinja). Treghetsmomentet om den aksen er IOZ = ICL − A × BB₁², der A er det intakte vannlinjearealet. Glemmer du dette leddet, blir BM og GM for stor.
Steg 5 — nye KB, BM, KM og GM
Nå er det rett fram:
- BM =
IOZ / V, derVer det opprinnelige deplasementsvolumet (L×B×d₁— uendret, fordi tapt-oppdrift-metoden holder deplasementet konstant). - KB =
d₂ / 2for en kasse (halve den nye dypgangen). - KM =
KB + BM. - GM =
KM − KG. KG er uendret av lekkasjen.
Vi fortsetter Eksempel 1 (L=100, B=18, l=15, d₂=8,11, BB₁=0,365, KG=4, intakt areal A=1665).
Deplasementsvolum V = 100×18×7,5 = 13 500 m³:
KB = d₂/2 = 8,11/2 = 4,06 m → KM = 4,06 + 3,31 = 7,37 m.
Svar: etter lekkasjen er GM = 3,37 m.
KM = KB + BM = 4,06 + 3,31 = 7,37 m; GM = KM − KG = 3,37 m. (G ligger så vidt under B her — derfor er klammene tegnet til hver sin side.)🧠 Sjekk deg selv: Hvilket volum bruker du i BM = I/V etter lekkasjen — det opprinnelige deplasementsvolumet eller et nytt, større volum?
Det opprinnelige deplasementsvolumet (L×B×d₁). I tapt-oppdrift-metoden er deplasementet uendret — skipets faktiske vekt har ikke endret seg, bare hvordan oppdriften fordeler seg. Det er bare vannlinjas treghetsmoment (og dermed BM) og dypgangen som endres.
04
Slagsiden — og hele oppskriften samlet
✓ lært
Steg 6 — slagsiden
Med sideforskyvningen BB₁ (fra steg 3) og GM (fra steg 5) er
slagsiden bare den kjente list-formelen. Boka skriver den fullstendige
sammenhengen slik, der X er fotpunktet rett under M på den nye
flytlinja:
der XM er metasenterhøyden for lekktilstanden — altså GM. I praksis
bruker vi derfor:
1. Tegn skissa fra oppgaveteksten. 2. Finn den nye middeldypgangen. 3. Finn sideforskyvningen BB₁ av oppdriftssenteret. 4. Estimer treghetsmomentet i lekktilstand med parallellaks-teoremet (IOZ). 5. Regn ut nye KB, BM, KM og GM. 6. Regn ut slagsiden av tan θ = BB₁ / GM.
Med BB₁ = 0,37 m og GM = 3,37 m fra de forrige seksjonene:
Svar: slagside ≈ 6° 16′.
Merk om avrunding: regner du med fullt nøyaktige mellomverdier (BB₁ = 0,3649, GM = 3,368) blir tan θ = 0,1083 → ≈ 6° 11′. Forskjellen på ~5′ kommer bare av at boka runder av i hvert steg. Begge er «riktige»; oppgi gjerne svaret som ca. 6°.
Q. Kasse L=50 m, B=10 m, rett kjøl d₁=4 m, vanntett senterlinjeskott i hele lengden og fulle dybde. Rom midtskips styrbord, l=15 m, last med μ=30 %. KG=3 m. Finn slagsiden.
(a) Ny dypgang: tapt areal μa = 0,30×15×5 = 22,5 m², intakt areal = 500 − 22,5 = 477,5 m².
senkning = 90 / 477,5 = 0,19 m → d₂ = 4,19 m.
(b) Sideforskyvning: BB₁ = (22,5 × 10/4) / 477,5 = 56,25 / 477,5 = 0,12 m.
(c) Treghetsmoment: ICL = 50×10³/12 − 0,30×15×5³/3 = 4166,7 − 187,5 = 3979 m⁴.
IOZ = 3979 − 477,5 × 0,12² = 3979 − 7 = 3972 m⁴.
(d) GM: V = 50×10×4 = 2000 m³; BM = 3972/2000 = 1,99 m; KB = 4,19/2 = 2,10 m; KM = 4,09 m; GM = 4,09 − 3,00 = 1,09 m.
(e) Slagside: tan θ = 0,12 / 1,09 = 0,1101 → ≈ 6° 17′ mot styrbord.
Boka noterer: ved μ = 100 % kan du like gjerne bruke ICL = (B/2)³×L/3 + (B/2)³×(L−l)/3 som ICL = L·B³/12 − l·b³/3 — begge gir samme svar.
Tenk på en flåte av tomme tønner. Slår du hull i tønnene ute langs den ene kanten, gjør to ting seg gjeldende samtidig: hele flåten ligger dypere (mindre oppdrift totalt), og den heller mot den punkterte kanten (oppdriften er skjevt fordelt). Akkurat det dobbeltresultatet — dypere og skjevt — er kjernen i kapittelet.
🧠 Sjekk deg selv: To skip er identiske, men det ene har en lekklast med lav permeabilitet (mye fast last) og det andre et tomt rom (μ = 100 %). Hvilket får størst slagside, alt annet likt?
Det med tomt rom (μ = 100 %). Høyere permeabilitet betyr mer vann inn, altså mer tapt oppdrift → større BB₁ (større teller) og som regel også litt lavere GM. Begge effektene trekker slagsiden opp. Fast last som fortrenger vann (lav μ) demper både senkning og slagside.
Q. Kasse L=80 m, B=10 m, rett kjøl d₁=5 m, vanntett senterlinjeskott. Et tomt rom (μ=100 %) på den ene siden er l=15 m langt og lekker. KG=3 m. Finn slagsiden.
Hint: følg de seks stegene. Romsbredde = 5 m, arm = B/4 = 2,5 m. Bruk ICL = L·B³/12 − l·b³/3.
Tapt areal a = 15×5 = 75 m²; intakt areal = 800 − 75 = 725 m².
Dypgang: senkning = (75×5)/725 = 375/725 = 0,52 m → d₂ = 5,52 m.
BB₁ = (75 × 10/4) / 725 = 187,5/725 = 0,259 m.
ICL = 80×10³/12 − 15×5³/3 = 6666,7 − 625 = 6041,7 m⁴.
IOZ = 6041,7 − 725×0,259² = 6041,7 − 48,6 ≈ 5993 m⁴.
GM: V = 80×10×5 = 4000 m³; BM = 5993/4000 = 1,50 m; KB = 5,52/2 = 2,76 m; KM = 4,26 m; GM = 4,26 − 3,00 = 1,26 m.
Slagside: tan θ = 0,259 / 1,26 = 0,206 → ≈ 11° 38′. (Smalt skip, lav GM → kraftig slagside.)
🃏
Flashkort — aktiv gjenkalling
Klikk på et kort for å snu det. Vurder ærlig: Igjen hvis du slet, Bra/Lett hvis det satt. Vurderingene lagres på denne enheten og omorganiserer bunken slik at de svake kortene kommer igjen tidligere (et Leitner-system). Prøv å svare høyt før du snur.
✅
Selvtest
Svar først, sjekk etterpå. Spørsmålene er blandet på tvers av seksjonene med vilje — og noen knytter tilbake til lekkasje (kap. 22) og slagside (kap. 14). Å kjenne igjen hvilket steg en oppgave krever, er halve faget. Vurder hvor sikker du er; der sikkerhet og fasit spriker, finner du hullene dine.
Tapt areal a = 10×6 = 60 m²; intakt areal = 60×12 − 60 = 660 m².
senkning = (10×6×5)/660 = 300/660 = 0,45 m → d₂ = 5,00 + 0,45 = 5,45 m.
Armen er B/4 — avstanden fra senterlinja til senteret av rommet. Rommet strekker seg fra 0 til B/2, så midten ligger på B/4. Det er der den tapte oppdriften virker fra. BB₁ = a × (B/4) / (intakt areal).
A·BB₁².BM = 8000/5000 = 1,60 m; KB = 6/2 = 3,00 m; KM = 3,00 + 1,60 = 4,60 m; GM = 4,60 − 3,50 = 1,10 m.
tan θ = BB₁ / GM = 0,30 / 2,50 = 0,120 → θ = arctan(0,120) ≈ 6° 51′ (ca. 6,8°), mot den lekke siden.
μ er andelen av rommet som faktisk fylles med vann. Høy μ → mer tapt oppdrift, så både senkningen (mer volum å gjenvinne over intakt areal) og BB₁ (større tapt oppdrift med samme arm) øker. Større BB₁ og som regel litt lavere GM gir større slagside. Et tomt rom (μ = 100 %) har ingen last til å fortrenge vannet, så det taper maksimalt oppdrift — derfor «verst». Fast last (lav μ) demper begge effektene fordi den allerede opptar plassen vannet ellers ville fylt.
➕
Flere øvingsoppgaver (valgfritt)
Fra «Exercise 42» i boka. Prøv hver oppgave helt ferdig på papir — alle de seks stegene — før du åpner løsningen. Det er der læringen sitter. (Løsningene er regnet om fra fysikken og verifisert.)
KG = 3 m. Vanntett senterlinjeskott. Et tomt rom midtskips på styrbord, 10 m langt, lekker. Finn slagsiden.Romsbredde = B/2 = 7,5 m; tapt areal a = 10×7,5 = 75 m²; intakt areal = 1500 − 75 = 1425 m².
Dypgang: senkning = (75×5)/1425 = 375/1425 = 0,263 m → d₂ = 5,26 m.
BB₁ = (75 × 15/4) / 1425 = 281,25/1425 = 0,197 m.
ICL = 100×15³/12 − 10×7,5³/3 = 28 125 − 1406 = 26 719 m⁴.
IOZ = 26 719 − 1425×0,197² ≈ 26 663 m⁴.
GM: V = 100×15×5 = 7500 m³; BM = 26 663/7500 = 3,55 m; KB = 2,63 m; KM = 6,19 m; GM = 6,19 − 3,00 = 3,19 m.
Slagside: tan θ = 0,197/3,19 = 0,062 → ≈ 3° 33′. (Bred barge, høy GM → liten slagside.)
KG = 3 m. Finn slagsiden.Romsbredde = 5 m; μ = 0,30; tapt areal μa = 0,30×12×5 = 18 m²; intakt areal = 500 − 18 = 482 m².
Dypgang: senkning = (18×4)/482 = 72/482 = 0,149 m → d₂ = 4,15 m.
BB₁ = (18 × 10/4) / 482 = 45/482 = 0,093 m.
ICL = 50×10³/12 − 0,30×12×5³/3 = 4166,7 − 150 = 4016,7 m⁴.
IOZ = 4016,7 − 482×0,093² ≈ 4012 m⁴.
GM: V = 2000 m³; BM = 4012/2000 = 2,01 m; KB = 2,07 m; KM = 4,08 m; GM = 1,08 m.
Slagside: tan θ = 0,093/1,08 = 0,086 → ≈ 4° 56′.
KG = 3 m. Finn slagsiden.Dette er nøyaktig «Nå prøver du»-oppgaven i seksjon 4. Romsbredde = 5 m; tapt areal = 15×5 = 75 m²; intakt areal = 800 − 75 = 725 m².
senkning = (75×5)/725 = 0,52 m → d₂ = 5,52 m; BB₁ = 187,5/725 = 0,259 m.
ICL = 80×10³/12 − 15×5³/3 = 6666,7 − 625 = 6041,7 m⁴; IOZ ≈ 5993 m⁴.
BM = 5993/4000 = 1,50 m; KB = 2,76 m; KM = 4,26 m; GM = 1,26 m.
tan θ = 0,259/1,26 = 0,206 → ≈ 11° 38′.
📅
Repetisjonsplan (spredt repetisjon)
Glemselskurven er bratt i starten og flater ut hver gang du repeterer. Å repetere med økende mellomrom — tett først, så glissent — fester stoffet for langt mindre total tid enn å lese om igjen. Det viktigste er at du sprer øktene; det eksakte intervallet er bare en tommelfingerregel. Datoene under regnes fra første gang du åpnet guiden.
| Repetisjon | Når | Dato | Hva du gjør |
|---|
Tips: start hver økt med å regne ett helt eksempel fra hukommelsen — alle de seks stegene. Les bare om igjen det steget du står fast på. Har du eksamen snart, komprimer intervallene heller enn å droppe spredningen helt.
📌
Sammendrag og ordliste
Når et siderom lekker, synker skipet og får slagside, fordi oppdrift forsvinner skjevt og oppdriftssenteret flytter sidelengs til B₁. Seks steg: skisse → ny dypgang = tapt oppdrift / intakt vannlinjeareal → BB₁ = (μa × B/4) / intakt areal → IOZ = ICL − A·BB₁² (parallellaks-teoremet) → GM via BM = IOZ/V, KB = d₂/2, KM = KB+BM, GM = KM−KG → slagside fra tan θ = BB₁ / GM. Permeabilitet μ skalerer tapt oppdrift og forsterker både senkning og slagside. Et senterlinjerom gir bare senkning.
Ordliste
- Lekkasje / fylt rom (bilging)
- Et rom mister sin vanntette integritet og fylles, så oppdriften det ga forsvinner.
- Tapt-oppdrift-metoden (lost buoyancy method)
- Regnemetode der deplasementet holdes konstant; skipet synker til en ny vannlinje som gjenvinner den tapte oppdriften.
- Slagside (list)
- Statisk, vedvarende krengevinkel mot den ene siden, her
tan θ = BB₁ / GM. - Bodily senkning (bodily sinkage)
- Den ekstra middeldypgangen: volum tapt oppdrift delt på intakt vannlinjeareal.
- Intakt vannlinjeareal
- Hele vannlinjearealet minus arealet det fylte rommet opptar (× μ). Nevneren i dypgangs- og BB₁-formlene.
- Oppdriftssenter (centre of buoyancy, B)
- Tyngdepunktet til den fortrengte vannmengden. Flytter til B₁ vekk fra det tapte rommet.
- Sideforskyvning (BB₁)
- Hvor langt B flytter seg sidelengs ved asymmetrisk lekkasje:
(μa × B/4) / (intakt areal). - Parallellaks-teoremet (parallel axis theorem)
- Flytter treghetsmomentet til en ny akse:
IOZ = ICL − A·BB₁². - Treghetsmoment (second moment of area, I)
- Geometrisk mål på vannlinjas motstand mot krengning; gir BM = I / V.
- Metasenterhøyde (metacentric height, GM)
- Avstanden G–M; bestemmer hvor stiv skipet er mot krengning.
GM = KM − KG. - Permeabilitet (permeability, μ)
- Andelen av et rom som faktisk kan fylles med vann; skalerer tapt oppdrift. Tomt rom: μ = 100 %.
Kilder og videre lesing
- Barrass, C. B. & Derrett, D. R. (2006). Ship Stability for Masters and Mates, 6. utg. (Consolidated 2006). Elsevier Butterworth-Heinemann. ISBN 978-0-7506-6784-5 — Kapittel 42: «List due to bilging side compartments» (s. 369–374). Hovedkilden dette materialet bygger direkte på, inkludert Eksempel 1, Eksempel 2 og Exercise 42.
- Samme bok, kapittel 22 («Bilging and permeability») — grunnlaget for tapt-oppdrift-metoden og permeabilitet, som dette kapittelet bygger videre på.
- Samme bok, kapittel 14 («List») — den generelle slagside-formelen
tan θ = forskyvning / GMsom brukes i steg 6. - IMO: International Convention for the Safety of Life at Sea (SOLAS), kap. II-1 — internasjonale krav til skadestabilitet og inndeling i vanntette rom, den praktiske bakgrunnen for slike beregninger.
Du er ved veis ende 🎉
Lukk guiden og gjenkall de seks stegene fra hukommelsen — skisse, dypgang, BB₁, I om ny akse, GM, slagside. Regn så Eksempel 2 helt uten å se. Kom tilbake etter repetisjonsplanen.