MFA-2010 · Skipsstabilitet · Del 1 · Kapittel 5

Gruppevekter, dypgang, luftdypgang og tetthet

Hva veier skipet, og hvor dypt ligger det? Dette kapittelet samler gruppevektene som bygger opp deplasementet, viser hva vanndypgang og luftdypgang betyr i praksis, og — viktigst — hvordan skipet endrer dypgang når det seiler fra vann av én tetthet til en annen. Dette er regningen bak ferskvannsmerket på skutesiden og bak hver lasteplan i havn.

⏱ ~40 min lesing
🎯 Nivå: Grunnleggende (dekksoffiser)
🌐 Språk: Norsk (bokmål)
🃏 20 flashkort
✅ 8 quizspørsmål

Når du er ferdig, vil du kunne …

Definere letvekt, dødvekt og deplasement og utlede sammenhengen W = Lwt + Dwt.huske/forstå
Skille vanndypgang fra luftdypgang og forklare hva hver av dem brukes til om bord.forstå
Beregne ny dypgang for et kasseformet skip når vanntettheten endres, ved fast masse.anvende
Anvende ferskvannsmonn (FWA) og dokkvannsmonn (DWA) til å avgjøre tillatt dypgang og lastemengde.anvende
Beregne nytt deplasement (og last å laste/losse) når tettheten endres ved fast dypgang.anvende/analysere
Utlede formelen FWA = W / (4 × TPC) fra volumbalanse.analysere

Slik får du mest ut av denne guiden (2 min)

Guiden er bygd på det som faktisk får kunnskap til å feste seg:

Prøv før du titter. Hver Sjekk deg selv-boks stiller spørsmålet først. Svar i hodet (eller høyt) før du viser fasiten — selve anstrengelsen ved å hente fram svaret er poenget (aktiv gjenkalling / retrieval practice).
Regn med blyant. Faget sitter i fingrene. Gjør de gjennomarbeidede eksemplene selv, og prøv «Nå prøver du»-oppgavene uten å se på løsningen.
Spre lesingen. Ikke skipp alt på én kveld. Bruk repetisjonsplanen til slutt — korte økter over flere dager slår én lang økt. Det er spredningen som teller, ikke det eksakte intervallet.
Forklar hvorfor. Si med dine egne ord hvorfor et svar er riktig. Føles det vanskelig? Det er ofte et tegn på at du faktisk lærer.

Oversikt og forkunnskaper

I de første kapitlene lærte du at et flytende skip alltid fortrenger akkurat sin egen vekt i vann (Arkimedes), og at deplasementet (displacement, W) er vekten av dette vannet. Nå skal vi gå nærmere inn på tallene: hva deplasementet er bygd opp av, hvordan dypgangen måles, og hva som skjer når skipet flytter seg mellom vann av ulik tetthet.

Hele kapittelet hviler på én eneste fysisk lov, som du bør ha klar i hodet:

masse = volum × tetthet (Mass = Volume × Density)

Massen til skipet endrer seg ikke bare fordi det seiler ut av elva og inn i havet. Men tettheten til vannet endrer seg — derfor må volumet det fortrenger endre seg, og da endrer dypgangen seg. Det er den røde tråden gjennom alt under.

Det er tettheten som flytter seg, ikke massen. Tyngre (saltere) vann løfter skipet — det stiger og ligger grunnere. Lettere (ferskere) vann gir mindre oppdrift per kubikkmeter — skipet synker dypere.

🔑 Slik henger kapittelet sammen

Tre temaer: (1) gruppevektene (letvekt, dødvekt, deplasement) og dypgangsbegrepene (vann- og luftdypgang). (2) Tetthetsendring ved fast masse — dypgangen endres; her hører kasseformel, FWA, DWA og lastemerkene hjemme. (3) Tetthetsendring ved fast dypgang — deplasementet endres; her regner du hvor mye last du må laste eller losse.

🧠 Sjekk forkunnskapene: Et skip seiler fra havet (saltvann) og opp en elv (ferskvann), uten å laste eller losse. Stiger eller synker det — og hvorfor?

Gruppevekter, vanndypgang og luftdypgang

✓ lært

Det første estimatet skipsingeniøren (Naval Architect) gjør for et nybygg, er letvekten. Deretter bygges hele vektregnskapet opp i tre grupper.

🔑 Nøkkelpoeng — de tre gruppevektene

Letvekt (lightweight, Lwt): vekten av selve skipet når det er helt tomt, med kjeler fylt til arbeidsnivå. Bygd opp av stålvekt, tre- og utrustningsvekt og maskinerivekt. Bestemmes ved et krengeforsøk (inclining experiment) rett før levering. Endrer seg langsomt over årene.
Dødvekt (deadweight, Dwt): vekten skipet bærer — brennolje, ferskvann, proviant, smøreolje, vannballast, mannskap og effekter, last og passasjerer. Varierer med lastetilstanden.
Deplasement (displacement, W): vekten av vannvolumet skipet fortrenger.

De tre henger sammen i én enkel likning du må kunne utenat:

Deplasement = Letvekt + Dødvekt

W = Lwt + Dwt

Legg letvekten (skipet tomt) sammen med dødvekten (alt skipet bærer), og du har hele deplasementet W.

Vanndypgang (water draft)

Vanndypgang er den loddrette avstanden fra vannlinja ned til kjølen. Hvor «kjølen» regnes, avgjør hvilken type:

Mouldet dypgang (draft moulded): til toppen av kjølen. Brukes mest av skipsingeniører.
Ekstrem dypgang (draft extreme): til bunnen av kjølen. Brukes mest av kapteiner, styrmenn, havnemyndigheter og tørrdokkpersonell.

Luftdypgang (air draft)

Luftdypgang er den oppgitte loddrette avstanden fra vannlinja opp til det høyeste punktet på skipet ved null fart forover. Den forteller om skipet kan passere under en bru som krysser en farled på ruta.

Vanndypgang teller nedover til kjølen; luftdypgang teller oppover til mastetoppen. Begge måles fra vannlinja, men brukes til helt forskjellige ting.

📝 Tall å kjenne — kanaler og brupassasje

For Panamakanalen skal luftdypgangen være høyst 57,91 m. For St. Lawrence Seaway er maksimal luftdypgang 35,5 m. For å komme under broer over elver har noen fartøy teleskopmaster; andre har hengslede master.

⚠️ Husk — fart endrer bildet

Luftdypgangen er oppgitt ved null fart forover. I fart må du ta hensyn til squat: skipet synker litt i kroppen (mean bodily sinkage) og endrer trim forover/akter. Trenger kaptein eller styrmann å regne ut maks last å losse eller min ballast for trygt å passere under en bru, blir det vektmoment-estimater knyttet til de endelige enddypgangene.

🧠 Sjekk deg selv: Hva er forskjellen på mouldet dypgang og ekstrem dypgang — og hvilken bruker en styrmann?

Tetthetsendring ved fast masse — kasseformet skip

✓ lært

Når et skip flytter seg fra vann av én tetthet til en annen uten å endre masse, endrer dypgangen seg. Grunnen ser du rett ut av loven masse = volum × tetthet: tettheten på vannet endres, så volumet det fortrenger må endres for å holde massen av fortrengt vann konstant.

🔑 Nøkkelpoeng — kasseformel for dypgang

Massen av fortrengt vann er den samme før og etter:

nytt volum × ny tetthet = gammelt volum × gammel tetthet

For et kasseformet skrog er volumet = L × B × dypgang, og L og B er like før og etter. Da kan vi forkorte bort lengde og bredde og stå igjen med den enkle formelen:

ny dypgang / gammel dypgang = gammel tetthet / ny tetthet

⚠️ Vanlig feil — brøken vender «motsatt»

Legg merke til at tetthetene står omvendt av dypgangene: gammel tetthet i teller, ny tetthet i nevner. Tenk fysisk: går du til tyngre vann (større ny tetthet), blir ny dypgang mindre — skipet stiger. Husker du retningen, fanger du fortegnsfeil med en gang.

📝 Gjennomarbeidet eksempel 1 — fra dokkvann til saltvann

Q. Et kasseformet fartøy flyter på 2,1 m middeldypgang i dokkvann med tetthet 1020 kg/m³. Finn middeldypgangen ved samme masse i saltvann med tetthet 1025 kg/m³.

ny dypgang = (gammel tetthet / ny tetthet) × gammel dypgang

= (1020 / 1025) × 2,1 m = 2,0898 m

Svar: ny dypgang ≈ 2,09 m. Vannet ble tyngre, så skipet steg litt (2,10 → 2,09 m).

📝 Gjennomarbeidet eksempel 2 — KB i saltvann

Q. Et kasseformet fartøy flyter på rett kjøl i ferskvann (1000 kg/m³), og oppdriftssenteret ligger 0,50 m over kjølen. Finn KB i saltvann (1025 kg/m³).

Merknad. For en kasseform er oppdriftssenteret midt i det neddykkede volumet, så KB = ½ × dypgang. Altså: KB = 0,5 m → dypgang i ferskvann = 1 m.

ny dypgang = 1 × (1000 / 1025) = 0,9756 m

ny KB = ½ × 0,9756 = 0,488 m

Svar: KB ≈ 0,49 m i saltvann (litt lavere, fordi skipet stakk grunnere).

For en kasseform er det neddykkede volumet et rett prisme, så tyngdepunktet (oppdriftssenteret B) ligger nøyaktig i halve dypgangen. Derfor KB = ½ × dypgang.

🧠 Sjekk deg selv: Et kasseformet fartøy stikker 4 m i saltvann (1025). Hvor dypt stikker det i ferskvann (1000) ved samme masse?

📝 Nå prøver du — KB i ferskvann (faded)

Q. KB for en rektangulær blokk som flyter i ferskvann (1000) er 50 cm. Finn KB i saltvann (1025).

Hint: KB = ½ dypgang, så finn først dypgangen i ferskvann, regn så om til saltvann med kasseformelen, og halver til slutt.

Skipsform: FWA, DWA og lastemerkene

✓ lært

For et skipsformet skrog er det neddykkede volumet ikke rektangulært, så kasseformelen kan ikke forenkles på samme måte. For å finne dypgangsendringen på grunn av tetthetsendring trenger vi en egen størrelse: ferskvannsmonnet.

🔑 Nøkkelpoeng — ferskvannsmonn (Fresh Water Allowance, FWA)

FWA er antall millimeter middeldypgangen endres når et skip går fra saltvann til ferskvann (eller omvendt), mens det flyter ved lastedypgangen. Formelen er:

FWA (mm) = W / (4 × TPC)

der W = lastet saltvannsdeplasement i tonn, og TPC = tonn per centimeter neddykking (tonnes per centimetre immersion).

📝 Utledning — hvorfor FWA = W / (4 × TPC)

La V være saltvannsvolumet ved lastedypgang, og v det ekstra volumet som fortrenges i ferskvann. Massen av fortrengt vann er den samme i begge:

1000 × (V + v) = 1025 × V

Løs for v: 1000v = 25V → v = V / 40. Lar vi w være massen (i tonn) av saltvann i volumet v, og W massen i V, gir samme forhold w = W / 40. Men den ekstra neddykkingen skjer over TPC-laget, så w = (FWA / 10) × TPC (FWA i mm, delt på 10 gir cm). Sett likt:

(FWA / 10) × TPC = W / 40 → FWA = W / (4 × TPC) mm

Lastemerkene (load line marks)

På skutesiden sitter lastemerkene. Midt i skiva ligger dekkslinja en avstand lik skipets lovbestemte fribord (statutory freeboard) over kjølen. 540 mm forenfor skiva står en loddrett strek på 25 mm, med vannrette streker (230 mm lange, 25 mm tykke) på hver side.

S (Summer): øvre kant flukter med vannrett strek gjennom skiva — dypgangen skipet kan lastes til i saltvann i en sommersone.
F (Fresh): over og forenfor S — dypgangen skipet kan lastes til i ferskvann i en sommersone. Den loddrette avstanden i millimeter mellom øvre kant av S og F er skipets FWA.

Laster du til F i ferskvann, vil skipet automatisk stige til S når det når åpent saltvann. WNA-merket er ikke montert på fartøy over 100 m.

Avstanden i mm mellom øvre kant av S (saltvann) og F (ferskvann) er skipets ferskvannsmonn. Lastet til F i ferskvann stiger skipet automatisk til S når det møter saltvann.

Dokkvannsmonn (Dock Water Allowance, DWA)

Laster skipet i dokkvann med en tetthet mellom ferskvann og saltvann, kan S-linja senkes ned under vannlinja en avstand x, slik at skipet automatisk stiger til S når det når åpent saltvann. Avstanden finnes ved enkel proporsjon:

x / FWA = (1025 − ρ_DW) / (1025 − 1000)

DWA = FWA × (1025 − ρ_DW) / 25

der ρ_DW er tettheten på dokkvannet.

📝 Gjennomarbeidet eksempel 3 — dypgangsendring inn i saltvann

Q. Et skip laster i dokkvann med tetthet 1010 kg/m³. FWA = 150 mm. Finn dypgangsendringen når det går ut i saltvann.

x / FWA = (1025 − 1010) / 25 = 15 / 25

x = 150 × 15/25 = 90 mm

Svar: dypgangen minker med 90 mm (9 cm) — skipet stiger når det møter det tyngre saltvannet.

📝 Gjennomarbeidet eksempel 4 — hvor mye mer last?

Q. Et skip laster i en sommersone i dokkvann med tetthet 1005 kg/m³. FWA = 62,5 mm, TPC = 15 tonn. Nedre kant av S-linja er i vannlinja på babord og 5 cm over vannlinja på styrbord. Hvor mye mer last kan tas inn for korrekt lastedypgang i saltvann?

Merknad. Skipet har slagside til babord. Rettet opp ville nedre kant av S ligge 25 mm over vannlinja på begge sider. Det er øvre kant av S-linja som gir lastedypgangen, og fordi streken er 25 mm tykk, må dypgangen øke 50 mm for å nå S-linja i dokkvann.

I tillegg kan S senkes med x:

x / FWA = (1025 − 1005) / 25 = 20/25 → x = 62,5 × 20/25 = 50 mm

Total nødvendig økning = 50 + 50 = 100 mm = 10 cm

Last å ta inn = økning × TPC = 10 × 15 = 150 tonn

Svar: 150 tonn kan lastes inn.

🧠 Sjekk deg selv: Hva forteller den loddrette avstanden mellom F-merket og S-merket på skutesiden deg direkte?

📝 Nå prøver du — dokkvannsmonn (faded)

Q. Et skips FWA er 160 mm, og det flyter i dokkvann med tetthet 1012 kg/m³. Finn dypgangsendringen når det går ut i saltvann (1025).

Hint: bruk DWA = FWA × (1025 − ρ_DW)/25.

Tetthetsendring ved fast dypgang — last å laste eller losse

✓ lært

Dette er den motsatte situasjonen av seksjon 2–3. Her endres tettheten på vannet uten at skipet endrer dypgang. Da må massen av fortrengt vann ha endret seg — fordi last er lastet/losset eller bunkers og proviant er forbrukt underveis. I alle slike tilfeller:

nytt volum fortrengt vann = gammelt volum fortrengt vann

Volumet er fast (samme dypgang), så fra masse = volum × tetthet følger:

nytt deplasement / gammelt deplasement = ny tetthet / gammel tetthet

⚠️ Hold de to scenariene fra hverandre

Her vender brøken medsols: deplasement og tetthet følger samme vei (ny/gammel = ny/gammel). I seksjon 2 (fast masse) vendte tetthetene omvendt av dypgangene. Spør deg alltid først: holdes massen fast (dypgang endres), eller holdes dypgangen fast (deplasement endres)?

📝 Gjennomarbeidet eksempel 1 — nytt deplasement

Q. Et skip deplaserer 7000 tonn i ferskvann. Finn deplasementet ved samme dypgang i vann med tetthet 1015 kg/m³.

nytt deplasement = gammelt × (ny tetthet / gammel tetthet)

= 7000 × (1015 / 1000) = 7105 tonn

Svar: 7105 tonn. Tyngre vann ⇒ samme volum bærer mer masse.

📝 Gjennomarbeidet eksempel 2 — last å losse

Q. Et skip på 6400 tonn deplasement flyter i saltvann (1025). Det skal til en kai der tettheten er 1008 kg/m³. Hvor mye last må losses for å holde samme dypgang som i saltvann?

nytt deplasement = 6400 × (1008 / 1025) = 6293,9 tonn

last å losse = 6400 − 6293,9 = 106,1 tonn

Svar: 106,1 tonn må losses. (Lettere vann bærer mindre ved samme dypgang, så skipet må lettes for ikke å synke dypere.)

Skal dypgangen være lik i lettere vann, må deplasementet ned: differansen (her 106,1 tonn) er lasten du må losse.

📝 Gjennomarbeidet eksempel 3 — last å laste (skipsform via block coefficient)

Q. Et skip 120 m × 17 m × 10 m har blokk-koeffisient (block coefficient, C_b) 0,800 og flyter ved lastet sommerdypgang 7,2 m i ferskvann. Hvor mye mer last kan tas inn for samme dypgang i saltvann?

gammelt deplasement = L × B × dypgang × C_b × tetthet

= 120 × 17 × 7,2 × 0,800 × 1000 = 11 750 tonn

nytt deplasement = 11 750 × (1025 / 1000) = 12 044 tonn

last å laste = 12 044 − 11 750 = 294 tonn

Svar: 294 tonn. (Boka understreker: denne typen oppgave skal ikke løses med TPC og FWA, men direkte fra deplasementet.)

🧠 Sjekk deg selv: Et skip på 5000 tonn i ferskvann (1000) seiler til en kai med tetthet 1020 og skal holde samme dypgang. Må det laste eller losse, og hvor mye?

📝 Nå prøver du — deplasement ved ny tetthet (faded)

Q. Et skip deplaserer 7500 m³ vann med tetthet 1000 kg/m³. Finn deplasementet (i tonn) når skipet flyter ved samme dypgang i vann med tetthet 1015 kg/m³.

Hint: ved fast dypgang er volumet det samme. Bruk masse = volum × tetthet direkte.

🃏

Flashkort — aktiv gjenkalling

Klikk på et kort for å snu det. Vurder ærlig: Igjen hvis du slet, Bra/Lett hvis det satt. Vurderingene lagres på denne enheten og omorganiserer bunken slik at de svake kortene kommer igjen tidligere (et Leitner-system). Prøv å svare høyt før du snur.

Spørsmål

Svar

✅

Selvtest

Svar først, sjekk etterpå. Spørsmålene er blandet på tvers av seksjonene med vilje — å kjenne igjen hvilket verktøy en oppgave krever, er halve faget. Vurder hvor sikker du er; der sikkerhet og fasit spriker, finner du de virkelige hullene dine.

1. Hvilken likning knytter de tre gruppevektene sammen?

Dødvekt = letvekt + deplasement Deplasement = letvekt + dødvekt Letvekt = deplasement + dødvekt Deplasement = dødvekt − letvekt

Hvor sikker er du: lav middels høy

2. Et kasseformet fartøy stikker 3,0 m i saltvann (1025). Hvor dypt stikker det i ferskvann (1000) ved samme masse?

3. Et skip seiler fra saltvann til ferskvann uten å laste eller losse. Hva er konstant, og hva endres?

Massen endres; dypgangen er konstant Både masse og dypgang er konstante Massen er konstant; dypgangen øker (skipet synker dypere) Massen er konstant; dypgangen minker (skipet stiger)

Hvor sikker er du: lav middels høy

4. Et skip har FWA = 200 mm og laster i dokkvann med tetthet 1015 kg/m³. Hvor mye endres dypgangen når det går ut i saltvann (1025)?

5. Hva er luftdypgang (air draft)?

Avstanden fra vannlinja ned til kjølen Avstanden fra dekkslinja til vannlinja, altså fribordet Den totale høyden på skipet fra kjøl til mastetopp Avstanden fra vannlinja opp til høyeste punkt, ved null fart forover

Hvor sikker er du: lav middels høy

6. Et skip har lastet saltvannsdeplasement 12 000 tonn og TPC = 20. Finn FWA i mm.

7. Et skip på 6000 tonn flyter i saltvann (1025) og skal til en kai med tetthet 1010 og samme dypgang. Hvor mye last må losses?

8. Forklar med egne ord hvorfor et skip stiger når det går fra ferskvann til saltvann uten å laste — og knytt det til Arkimedes' prinsipp fra tidligere i faget.

➕

Flere øvingsoppgaver (valgfritt)

Fra «Exercise 5» i boka. Prøv hver oppgave helt ferdig på papir før du åpner løsningen — det er der læringen sitter.

Ø1 (oppg. 1). Et skip deplaserer 7500 m³ vann med tetthet 1000 kg/m³. Finn deplasementet (i tonn) når det flyter ved samme dypgang i vann med tetthet 1015 kg/m³.

Ø2 (oppg. 3). En kasseformet pram 24 m × 6 m × 3 m fortrenger 150 tonn vann. Finn dypgangen når den flyter i saltvann (1025 kg/m³).

Ø3 (oppg. 5). KB for en rektangulær blokk som flyter i ferskvann (1000) er 50 cm. Finn KB i saltvann (1025).

Ø4 (oppg. 14). Et skips FWA = 160 mm. Det flyter i dokkvann med tetthet 1012 kg/m³. Finn dypgangsendringen når det går ut i saltvann (1025).

📅

Repetisjonsplan (spredt repetisjon)

Glemselskurven er bratt i starten og flater ut hver gang du repeterer. Å repetere med økende mellomrom — tett først, så glissent — fester stoffet for langt mindre total tid enn å lese om igjen. Det viktigste er at du sprer øktene; det eksakte intervallet er bare en tommelfingerregel. Datoene under regnes fra første gang du åpnet guiden.

Repetisjon	Når	Dato	Hva du gjør

Tips: start hver økt med å ta selvtesten fra hukommelsen. Les bare om igjen det du bommer på. Har du eksamen snart, komprimer intervallene heller enn å droppe spredningen helt.

📌

Sammendrag og ordliste

🔑 Hovedpoeng — på én pust

Deplasementet er letvekt + dødvekt (W = Lwt + Dwt). Vanndypgang måles nedover til kjølen (mouldet = topp, ekstrem = bunn); luftdypgang måles oppover til høyeste punkt ved null fart og avgjør brupassasje. Alt om tetthet hviler på masse = volum × tetthet. Ved fast masse endrer dypgangen seg: for kasseform er ny dypgang/gammel = gammel tetthet/ny tetthet, og for skipsform bruker du FWA = W/(4·TPC) og DWA = FWA·(1025 − ρ)/25. Ved fast dypgang endrer deplasementet seg: nytt depl./gammelt = ny tetthet/gammel, og differansen er last å laste eller losse.

Ordliste

Letvekt (lightweight, Lwt): Vekten av skipet helt tomt, med kjeler fylt til arbeidsnivå; stål-, utrustnings- og maskinerivekt. Bestemmes ved krengeforsøk.
Dødvekt (deadweight, Dwt): Vekten skipet bærer: brennolje, ferskvann, proviant, ballast, mannskap, last og passasjerer. Varierer med lastetilstand.
Deplasement (displacement, W): Vekten av vannvolumet skipet fortrenger; W = Lwt + Dwt.
Vanndypgang (water draft): Loddrett avstand fra vannlinja ned til kjølen. Mouldet = til toppen av kjølen; ekstrem = til bunnen.
Luftdypgang (air draft): Loddrett avstand fra vannlinja opp til høyeste punkt ved null fart forover; avgjør brupassasje.
Tetthet (density): Masse per volum, kg/m³. Ferskvann ≈ 1000, saltvann ≈ 1025.
Ferskvannsmonn (Fresh Water Allowance, FWA): Antall mm middeldypgangen endres mellom salt- og ferskvann ved lastedypgang. FWA = W/(4·TPC).
Dokkvannsmonn (Dock Water Allowance, DWA): Avstanden S kan senkes i dokkvann av mellomtetthet: DWA = FWA·(1025 − ρ_DW)/25.
TPC: Tonn per centimeter neddykking (tonnes per centimetre immersion).
Blokk-koeffisient (block coefficient, C_b): Forholdet mellom skrogets neddykkede volum og det omsluttende kassevolumet L × B × dypgang.
Lastemerker (load line marks): Merkene på skutesiden; S = saltvann sommer, F = ferskvann sommer. Avstanden S→F er FWA.

Kilder og videre lesing

Barrass, C. B. & Derrett, D. R. (2006). Ship Stability for Masters and Mates, 6. utg. (Consolidated 2006). Elsevier Butterworth-Heinemann. ISBN 978-0-7506-6784-5 — Kapittel 5: «Group weights, water draft, air draft and density» (s. 34–43). Hovedkilden dette materialet bygger direkte på.
Samme bok: kap. 4 «TPC and displacement curves» (TPC-begrepet), kap. 16 «Calculating the position of the centre of gravity» (vektmoment-estimater for brupassasje), og kap. 37 (squat ved fart). Bakgrunn for størrelsene brukt her.
International Maritime Organization (IMO): International Convention on Load Lines (ICLL), 1966, med endringer — det internasjonale regelverket bak lastemerkene (S, F, W, T, WNA) og fribord. https://www.imo.org

Du er ved veis ende 🎉

Lukk guiden og prøv å gjenkalle de seks læringsmålene fra hukommelsen. Tegn gjerne lastemerkene med S og F og forklar FWA, og regn ett tetthetseksempel uten å se. Kom tilbake etter repetisjonsplanen.