Skipsstabilitet · Kap. 7

MFA-2010 · Skipsstabilitet · Del 1 · Kapittel 7

Virkning av frie væskeoverflater på stabiliteten

En halvfull tank er farligere enn du tror. Når skipet krenger, renner væsken til lavsiden — og det flytter skipets tyngdepunkt oppover helt uten at du har løftet ett eneste tonn last. Resultatet er et virtuelt tap av GM, og i verste fall en negativ GM som gir krengevinkel (loll). Dette kapittelet lærer deg å gjenkjenne, regne kvalitativt på, og rette opp frioverflate-effekten.

  • ~30 min lesing
  • 🎯 Nivå: Grunnleggende (dekksoffiser)
  • 🌐 Språk: Norsk (bokmål)
  • 🃏 18 flashkort
  • 8 quizspørsmål

Når du er ferdig, vil du kunne …

  • Forklare hvorfor en full tank oppfører seg som en fast vekt, mens en slingretank ikke gjør det.forstå
  • Beskrive hvordan en fri væskeoverflate flytter G til Gᵥ og gir et virtuelt tap av GM (GGᵥ).forstå
  • Utlede hvordan rettende moment endres fra W × GM × sin θ til W × GᵥM × sin θ.analysere
  • Skille krengevinkel (loll) på grunn av negativ GM fra slagside (list) på grunn av skjev vektfordeling.analysere
  • Anvende de seks reglene for å rette opp loll ved fylling av dobbeltbunntanker.anvende
  • Vurdere hvorfor underdeling (subdivision) av tanker reduserer frioverflate-effekten.vurdere
Slik får du mest ut av denne guiden (2 min)

Guiden er bygd på det som faktisk får kunnskap til å feste seg:

  • Prøv før du titter. Hver Sjekk deg selv-boks stiller spørsmålet først. Svar i hodet (eller høyt) før du viser fasiten — selve anstrengelsen ved å hente fram svaret er poenget (aktiv gjenkalling / retrieval practice).
  • Tegn skroget selv. Frioverflate-effekten sitter i skissene. Tegn skipet i krengning, marker G, Gᵥ, B og M med blyant — det er den beste måten å se hvorfor G «stiger».
  • Spre lesingen. Ikke skipp alt på én kveld. Bruk repetisjonsplanen til slutt — korte økter over flere dager slår én lang økt. Det er spredningen som teller, ikke det eksakte intervallet.
  • Forklar hvorfor. Si med dine egne ord hvorfor en slingretank gir tap av GM. Føles det vanskelig? Det er ofte et tegn på at du faktisk lærer.
00

Oversikt og forkunnskaper

Fra de tidligere kapitlene vet du at et flytende skip holdes oppe av to krefter: tyngden (vekten W) som virker rett ned gjennom tyngdepunktet G, og oppdriften som virker rett opp gjennom oppdriftssenteret B. Når skipet krenger en liten vinkel θ, flytter B seg til lavsiden, og oppdriftslinja skjærer senterlinja i metasenteret M. Avstanden GM — metasenterhøyden (metacentric height) — er målet på begynnende stabilitet, og det rettende momentet er:

Rettende moment = W × GZ = W × GM × sin θ

Dette kapittelet legger til én ny komplikasjon: hva skjer når en tank ikke er helt full, slik at væsken inni har en fri overflate (free surface) den kan bevege seg langs? Svaret er at G ser ut til å flytte seg oppover, GM krymper, og stabiliteten svekkes — uten at du har rørt et eneste tonn av den «egentlige» lasten.

Slingretank flytter tyngdepunktet ved krengning Et skrog sett forfra. Vekten virker ned i G, oppdriften opp i B. En dobbeltbunntank er halvfull. Når skipet krenger, renner væsken til lavsiden og tyngdepunktet flyttes ut og opp. vannlinje fri overflate G vekt W B oppdrift M
Den halvfulle dobbeltbunntanken har en fri overflate. Krenger skipet, renner væsken mot lavsiden og virker som en vekt som flytter seg — og det er nettopp denne bevegelsen som svekker stabiliteten.
🔑 Slik henger kapittelet sammen

Fire trinn: (1) full tank = fast vekt (ufarlig). (2) Slingretank = væsken flytter seg ved krengning og flytter G ut og opp. (3) Effekten er et virtuelt tap av GM (G «stiger» fra G til Gᵥ) — i verste fall negativ GM og loll. (4) Du retter det opp ved å fjerne frie overflater og senke G — og du forstår hvorfor underdeling demper effekten.

🧠 Sjekk forkunnskapene: Hva forteller metasenterhøyden GM deg, og hva er formelen for det rettende momentet ved liten krengevinkel θ?

01

Full tank vs. slingretank

✓ lært

Alt i dette kapittelet starter med ett skille: er tanken helt full, eller bare delvis fylt?

🔑 Nøkkelpoeng — full tank = fast vekt

Når en tank er helt fylt med væske, kan ikke væsken bevege seg inni tanken når skipet krenger. Derfor regnes væsken som en statisk vekt (static weight) med tyngdepunkt i væskens eget tyngdepunkt g. Den oppfører seg akkurat som fast last — ingen fri overflate, ingen ekstra problemer.

Se for deg et skip med en helt full dobbeltbunntank (Figur 7.1a i boka). Krenger skipet en liten vinkel θ, beveger ingen vekter seg inni skipet. Posisjonen til G er uendret, og oppdriftssenteret B flytter seg ut til lavsiden, til B₁. Det rettende momentet er helt som normalt:

Rettende moment = W × GZ = W × GM × sin θ
⚠️ Vanlig feil — det er bevegelsen, ikke væsken, som er farlig

Det er ikke væsken i seg selv som svekker stabiliteten — en full tank med tung væske er helt trygg. Faren oppstår kun når væsken har en fri overflate å renne langs. En halvfull lett tank kan være verre enn en full tung tank.

Tenk deg nå samme skip, med samme dyptgående og samme KG, men der tanken er gjort dypere slik at den samme væsken nå bare fyller den delvis (Figur 7.1c–d). Nå har væsken en fri overflate, og da endrer alt seg — det er temaet for neste seksjon.

Full tank mot slingretank Til venstre en helt full tank uten fri overflate, merket trygg. Til høyre en halvfull tank med en fri væskeoverflate, merket fare. FULL trygg — fast vekt fri overflate fare — kan renne
Samme væskemengde, to ulike tanker. Den fulle tanken (venstre) har ingen fri overflate — væsken sitter fast. Den dypere, halvfulle tanken (høyre) har en fri overflate som renner ved krengning.

🧠 Sjekk deg selv: Hvorfor svekker ikke en helt full bunkers­tank stabiliteten, mens den samme tanken halvfull gjør det?

02

Frioverflate-effekten: virtuelt tap av GM

✓ lært

Nå har tanken en fri overflate. Når skipet krenger til vinkelen θ, renner væsken til lavsiden (Figur 7.2 i boka). Væskens eget tyngdepunkt flytter seg fra g til g₁. Fordi væsken er en del av skipets totale vekt, flytter dette hele skipets tyngdepunkt fra G til G₁ — parallelt med gg₁.

Hvordan momentet endrer seg

Med G flyttet til G₁ blir den nye rettende armen G₁Z₁, og momentet er W × G₁Z₁. Trikset er at vi kan tegne en linje fra G₁ opp til der den skjærer senterlinja — i et nytt, høyere punkt Gᵥ (det «virtuelle» tyngdepunktet). Da kan vi skrive momentet på tre likeverdige måter:

W × G₁Z₁ = W × GᵥZᵥ = W × GᵥM × sin θ
🔑 Nøkkelpoeng — GGᵥ er det virtuelle tapet av GM

Frioverflate-effekten reduserer den effektive metasenterhøyden fra GM til GᵥM. Avstanden GGᵥ er det virtuelle tapet (virtual loss) av GM. Det er som om G har steget til Gᵥ. Et hvert tap av GM er et tap i stabilitet.

Virtuelt tap av GM (GGv) Et krenget skrog med metasenteret M øverst på senterlinja. Det virkelige G ligger nede, det virtuelle Gv ligger høyere oppe nær M. Avstanden mellom G og Gv er det virtuelle tapet av GM. M Gᵥ G GGᵥ virtuelt tap GᵥM effektiv GM GM (uten fri overflate)
G stiger virtuelt til Gᵥ. Den effektive metasenterhøyden krymper fra GM til GᵥM, og differansen GGᵥ er det virtuelle tapet. Selv en liten GGᵥ gir et forholdsvis stort tap i GM.
📝 Predikér, så sjekk

Q. Boka påpeker at selv om GG₁ (den faktiske sideforskyvningen av G ved krengning) er ganske liten, gir den et forholdsvis stort virtuelt tap i GM (GGᵥ). Før du leser videre: virker det rimelig at en liten sidebevegelse gir et stort tap av høyde?

Svar. Ja. Poenget er at tapet ikke regnes per krengevinkel, men som en fast virtuell heving av G. Geometrien (G₁ projisert opp på senterlinja til Gᵥ) gjør at en beskjeden sideforskyvning gg₁ kan svare til en mye større loddrett heving GGᵥ. Derfor er frie overflater så lumske: en tank som «bare har litt vann i bunnen» kan koste deg langt mer GM enn slurken vann skulle tilsi.

⚠️ Vanlig feil — tapet avhenger ikke av hvor mye væske, men av overflaten

Mange tror at «litt vann i bunnen» er ufarlig fordi vekten er liten. Men frioverflate-tapet styres av overflatens utstrekning, ikke av væskemengden. En grunn dam med stor flate kan gi et stort tap av GM. (Den eksakte formelen — tapet er proporsjonalt med tankens treghetsmoment om lengdeaksen — kommer i et senere kapittel; her holder det å kjenne retningen: stor fri flate ⇒ stort tap.)

🧠 Sjekk deg selv: Hva kalles avstanden GGᵥ, og hva skjer med det rettende momentet på grunn av den frie overflaten?

📝 Nå prøver du — skriv momentkjeden (faded)

Q. Et skip med en slingretank krenger vinkelen θ. Skriv de tre likeverdige uttrykkene for det rettende (stabilitets-)momentet, og forklar hva hvert symbol står for.

Hint: start med den nye armen G₁Z₁, og bruk det virtuelle punktet Gᵥ på senterlinja.

03

Negativ GM og krengevinkel (loll)

✓ lært

Hva om skipet allerede har liten begynnende GM når en fri overflate oppstår? Da kan det virtuelle tapet være nok til å dytte den effektive metasenterhøyden under null — en negativ metasenterhøyde.

🔑 Nøkkelpoeng — loll vs. list

En negativ GM gjør at skipet ikke kan ligge rett opp og ned: det legger seg på en krengevinkel (angle of loll) og blir liggende der. Dette er farlig og uansett uønsket. Loll skyldes negativ GM (et stabilitetsproblem) og må ikke forveksles med slagside (list), som skyldes skjev vektfordeling om bord (et vektmoment).

Boka advarer derfor: tenk deg nøye om før du kjører ballastvann inn i tanker for å rette opp en krengning. Helt til tanken er full, vil den frie overflaten gi et virtuelt tap av GM — og du kan gjøre vondt verre.

Krengevinkel (loll) mot slagside (list) Til venstre et skip som hviler på en krengevinkel mot begge sider på grunn av negativ GM. Til høyre et skip med fast slagside til én side på grunn av skjev vektfordeling. LOLL — negativ GM stabilitetsproblem tung last LIST — skjev vekt vektfordelingsproblem
Loll (venstre): negativ GM gjør at skipet «velter» til en hvilevinkel — det kan slå over til samme vinkel på motsatt side. List (høyre): en tung vekt plassert ut fra senter gir en fast slagside til den siden. Ulike årsaker, ulik behandling.
⚠️ Vanlig feil — å «rette opp» loll med vekt på høysiden

Behandler du loll som om det var list, og legger vekt på høysiden for å «dytte skipet tilbake», risikerer du at skipet plutselig velter over til en større krengevinkel på motsatt side — eller kantrer. Du må først avgjøre om det er negativ GM (loll) eller skjev vekt (list). Det er forskjellige problemer.

📝 Gjennomarbeidet eksempel — er det loll eller list?

Q. Et skip brenner bunkers fra én side av en delt dobbeltbunntank. Etter hvert legger hun seg på en krengning. Er dette mest sannsynlig loll eller list — og hvordan kjenner du forskjellen?

Løsning. Brenner du drivstoff bare fra den ene siden, fjerner du vekt der. Da flytter G seg bort fra den tomme siden (mot G₁), og skipet får en slagside (list) til motsatt side — et rent vektfordelingsproblem (Figur 7.3 i boka). Skyldes krengningen derimot at GM er blitt liten eller negativ (f.eks. på grunn av frie overflater), er det loll. Et praktisk kjennetegn: en list holder seg fast til samme side, mens et skip på loll kan slå brått over til samme vinkel på motsatt side. Sjekk vektfordelingen først; er vektene jevnt fordelt, er en liten negativ GM den sannsynlige årsaken.

🧠 Sjekk deg selv: Hvilken størrelsesorden har den negative GM-en boka nevner som typisk for loll — og hva er DfT-minstekravet til GM den sammenlignes med?

04

Rette opp loll og fylle tanker trygt

✓ lært

Du har slått fast at krengningen skyldes en liten negativ GM (loll), og at vektene om bord er jevnt fordelt. Målet er nå å senke den effektive tyngdepunkts­høyden så mye at den kommer under metasenteret M — altså å gjøre GM positiv igjen.

Senk G uten å lage nye frie overflater

  • Topp opp slingretanker. Fyll slakke tanker helt opp for å fjerne den frie overflaten — det fjerner den virtuelle hevingen av G.
  • Senk vekter om bord. F.eks. fire ned bommer (derricks), eller overfør olje fra dyptanker (deep tanks) ned til dobbeltbunntanker.
🔑 Nøkkelpoeng — frie overflater oppstår i det øyeblikket væske renner inn

Så snart væske begynner å renne inn i en tom tank, oppstår en fri overflate — og dermed en virtuell heving av G, økt negativ GM og økt krengevinkel i de første stadiene. Det er prisen du betaler før tanken blir full. Derfor: fyll én tank av gangen, og velg tanker med liten overflate for å holde den midlertidige forverringen minst mulig.

Hvilken side fyller du først?

Anta at du har bestemt at det er trygt å bruke tankene, og at det er en tank som er delt på senterlinja. Hvilken side fyller du først?

  • Aldri høysiden først. Fyller du høysiden, kan skipet først rette seg litt — for så å rulle brått over til en større krengevinkel på motsatt side, kanskje kantre.
  • Fyll lavsiden først. Da legger du vekt lavt og på den siden skipet alt heller mot. G senkes, men flyttes også ut fra senter, så krengningen øker gradvis og kontrollert i starten. Etter hvert som mer vann kommer inn, beveger G seg nedover og krengningen begynner å avta.
  • Når krengningen er på vei ned, kan du begynne å fylle den andre siden. Fylles nok vann til å bringe G på senterlinja under M, skal skipet komme rett opp.
Fyll lavsiden først ved loll Til venstre et skip på krengevinkel med tomme dobbeltbunntanker. Til høyre samme skip der lavsiden er fylt med vann, G senkes og krengningen blir gradvis og kontrollert. G tomme tanker — loll G lavside fylt — G senkes
Fyll lavsiden først: vekten legges lavt og på den siden skipet alt heller mot, så krengningen øker først gradvis og kontrollert, før G senkes nok til at hun kommer opp igjen. Fyll aldri høysiden først.
📝 Gjennomarbeidet eksempel — de seks reglene (oppsummert fra boka)

Q. Et skip ligger på en liten krengevinkel. Hva er den riktige rekkefølgen av tiltak?

  1. (a) Sjekk at krengningen skyldes en liten negativ GM (f.eks. −0,05 til −0,10 m), ikke skjev vekt.
  2. (b) Topp opp slakke tanker og senk vekter om bord der det er mulig.
  3. (c) Er hun fortsatt krenget og du må fylle dobbeltbunntanker: start med lavsiden av en tank som er godt nok underdelt (sub-divided).
  4. (d) Vær forberedt på at krengningen øker i de første stadiene.
  5. (e) Begynn aldri med å fylle tanker på høysiden.
  6. (f) Regn alltid ut effekten først før du gir ordre om å ballaste noen tank.

🧠 Sjekk deg selv: Hvorfor skal du aldri begynne med å fylle en tank på høysiden når skipet er på loll?

📝 Nå prøver du — handlingsplan (faded)

Q. Du er vakthavende. Skipet legger seg sakte på 4° krengning. Vekt og last virker jevnt fordelt. Sett opp de tre første tingene du gjør, i riktig rekkefølge.

Hint: bekreft årsak → fjern frie overflater / senk vekt → først deretter ballast (og hvilken side?).

05

Underdeling reduserer frioverflate-effekten

✓ lært

Boka legger vekt på å fylle tanker som er godt underdelt (sub-divided) — for eksempel en tank som er delt på senterlinja med et lengdeskott. Hvorfor hjelper det?

🔑 Nøkkelpoeng — del flaten, demp effekten

Frioverflate-effekten styres av tankens frie overflate, ikke av væskemengden. Setter du inn et lengdeskott som deler flaten i to, blir hver delflate mye smalere — og siden effekten vokser raskt med bredden, blir det samlede tapet av GM kraftig redusert. Derfor velger du underdelte tanker når du må ballaste.

Tenk på en bred dobbeltbunntank. Den frie overflaten er bred, og væsken kan renne langt fra side til side når skipet krenger — stort utslag, stort tap av GM. Setter du inn ett lengdeskott midt på, deler du flaten i to halvparter. Nå kan væsken i hver halvdel bare renne den halve bredden, og de to halvdelene jobber delvis mot hverandre. Det samlede tapet av GM blir langt mindre enn for den udelte tanken — selv om den totale væskemengden er nøyaktig den samme.

Underdeling av tank reduserer frioverflate-effekten Til venstre en bred udelt tank der væsken renner hele bredden. Til høyre samme tank med et lengdeskott på midten, slik at væsken bare renner halve bredden i hver halvdel og tapet blir mye mindre. væsken renner hele bredden udelt — stort tap av GM lengdeskott delt — lite tap av GM
Samme væskemengde, samme tank — men et lengdeskott halverer bredden væsken kan renne. Fordi tapet vokser sterkt med bredden, kutter underdelingen tapet av GM kraftig. Det er hele poenget med å velge en «adequately sub-divided» tank.
🪄 Analogi

Tenk på å bære en bred, grunn brett med suppe mot å bære den samme suppa i flere smale glass. På brettet skvulper suppa langt og drar deg ut av balanse; fordelt på smale glass beveger hver liten overflate seg lite, og det er lett å holde stødig. Lengdeskottet i tanken gjør akkurat det samme — det deler den store, urolige flaten i flere små, rolige.

🧠 Sjekk deg selv: To tanker rommer like mye ballastvann. Den ene er udelt, den andre delt med ett lengdeskott. Hvilken gir minst tap av GM, og hvorfor?

🃏

Flashkort — aktiv gjenkalling

Klikk på et kort for å snu det. Vurder ærlig: Igjen hvis du slet, Bra/Lett hvis det satt. Vurderingene lagres på denne enheten og omorganiserer bunken slik at de svake kortene kommer igjen tidligere (et Leitner-system). Prøv å svare høyt før du snur.

Spørsmål
Svar

Selvtest

Svar først, sjekk etterpå. Spørsmålene er blandet på tvers av seksjonene med vilje — å kjenne igjen hvilket verktøy en oppgave krever, er halve faget. Vurder hvor sikker du er; der sikkerhet og fasit spriker, finner du de virkelige hullene dine.

1. Hvorfor svekker ikke en helt full tank stabiliteten?
Hvor sikker er du:
2. Skriv de tre likeverdige uttrykkene for det rettende momentet til et skip med en slingretank, og si hva GᵥM betyr.
3. Hva er GGᵥ?
Hvor sikker er du:
4. Forklar forskjellen mellom krengevinkel (loll) og slagside (list), både i årsak og i hvordan skipet oppfører seg.
5. Et skip er på loll, og du må ballaste en dobbeltbunntank delt på senterlinja. Hvilken side fyller du først?
Hvor sikker er du:
6. Hvorfor kan krengevinkelen øke i de første stadiene når du begynner å fylle en tom tank for å rette opp loll?
7. To like store tanker rommer samme mengde ballast: én er udelt, én er delt med ett lengdeskott. Hvilken gir minst tap av GM, og hva er begrunnelsen?
8. Et skip forlater havn rett opp og ned med full dekkslast av tømmer. Underveis brukes bunkers, stores og ferskvann jevnt fra begge sider, og hun ankommer med slagside. Hva er den sannsynlige årsaken, og hva gjør du?

Flere øvingsoppgaver (valgfritt)

Fra «Exercise 7» i boka. Disse er kvalitative — øv på å forklare tydelig med en skisse, slik du må på eksamen. Prøv selv før du åpner løsningen.

Ø1. Vis med en passende skisse hvilken virkning slingretanker (slack tanks) har på et skips stabilitet.
Ø2. Et skip lastet med tømmer og med tømmer på dekk legger til kai med en krengevinkel av loll, bort fra kaia. Fra hvilken side bør dekkslasten av tømmer losses først — og hvorfor?
Ø3. Boka oppgir en typisk loll-GM på −0,05 til −0,10 m og et DfT-minstekrav på 0,15 m. Hvor stor positiv endring i GM må du minst oppnå for å gå fra −0,10 m og akkurat klare minstekravet?
📅

Repetisjonsplan (spredt repetisjon)

Glemselskurven er bratt i starten og flater ut hver gang du repeterer. Å repetere med økende mellomrom — tett først, så glissent — fester stoffet for langt mindre total tid enn å lese om igjen. Det viktigste er at du sprer øktene; det eksakte intervallet er bare en tommelfingerregel. Datoene under regnes fra første gang du åpnet guiden.

RepetisjonNårDatoHva du gjør

Tips: start hver økt med å ta selvtesten fra hukommelsen. Les bare om igjen det du bommer på. Har du eksamen snart, komprimer intervallene heller enn å droppe spredningen helt.

📌

Sammendrag og ordliste

🔑 Hovedpoeng — på én pust

En helt full tank virker som en fast vekt og er trygg. En slingretank (slack tank) har en fri overflate: ved krengning renner væsken til lavsiden og flytter skipets G ut til G₁ og virtuelt opp til Gᵥ. Rettende moment går fra W × GM × sin θ til W × GᵥM × sin θ, og GGᵥ er det virtuelle tapet av GM — selv en liten fri flate gir et stort tap. Med liten begynnende GM kan tapet gi negativ GM og loll (≈ −0,05 til −0,10 m mot DfT-kravet 0,15 m). Skill loll (negativ GM) fra list (skjev vekt). Rett opp loll ved å topp opp slakke tanker, senke vekter, og om nødvendig ballaste en godt underdelt tank på lavsiden først, én av gangen — og regn alltid ut effekten først.

Ordliste

Fri overflate (free surface)
En væskeoverflate i en delvis fylt tank som kan bevege seg når skipet krenger.
Slingretank (slack tank)
En tank som er delvis fylt, slik at væsken har en fri overflate å renne langs.
Frioverflate-effekt (free surface effect)
Den virkningen den frie overflaten har: den svekker stabiliteten ved å gi et virtuelt tap av GM.
Metasenterhøyde (metacentric height, GM)
Avstanden fra tyngdepunktet G til metasenteret M; målet på begynnende stabilitet.
Virtuelt tap av GM (virtual loss, GGᵥ)
Den tilsynelatende hevingen av G fra G til Gᵥ på grunn av den frie overflaten. Reduserer effektiv GM til GᵥM.
Effektiv metasenterhøyde (GᵥM)
Metasenterhøyden etter at frioverflate-tapet er trukket fra: GᵥM = GM − GGᵥ. Det som faktisk teller for stabiliteten.
Negativ GM
En metasenterhøyde under null; skipet kan ikke ligge rett opp og ned.
Krengevinkel / loll (angle of loll)
Hvilevinkelen et skip med negativ GM legger seg på. Kan slå brått over til samme vinkel på motsatt side.
Slagside / list
En fast krengning forårsaket av skjev vektfordeling om bord (et vektmoment), ikke av negativ GM.
Underdeling (subdivision)
Å dele en tank med skott (f.eks. et lengdeskott) for å redusere den frie overflaten og dermed tapet av GM.
Dobbeltbunntank (double-bottom tank)
Tank i skipets bunn, ofte brukt til ballast eller bunkers; kan deles på senterlinja.

Kilder og videre lesing

  • Barrass, C. B. & Derrett, D. R. (2006). Ship Stability for Masters and Mates, 6. utg. (Consolidated 2006). Elsevier Butterworth-Heinemann. ISBN 978-0-7506-6784-5 — Kapittel 7: «Effect of free surface of liquids on stability» (s. 51–55), inkl. Fig. 7.1–7.4 og Exercise 7. Hovedkilden dette materialet bygger direkte på.
  • Samme bok, kapittel om «Effect of slack tanks» / fri-overflate-korreksjon (FSC) — der den eksakte formelen for tapet av GM (proporsjonalt med tankens treghetsmoment om lengdeaksen) utledes med tall. Bygger videre på det kvalitative bildet i kap. 7.
  • IMO, International Code on Intact Stability, 2008 (2008 IS Code) — internasjonale stabilitetskriterier, inkl. krav om å ta hensyn til fri-overflate-effekten ved beregning av effektiv GM.

Du er ved veis ende 🎉

Lukk guiden og prøv å gjenkalle de seks læringsmålene fra hukommelsen. Tegn gjerne et krenget skrog og marker G, G₁, Gᵥ og M uten å se. Kom tilbake etter repetisjonsplanen.